Så, nå sitter jeg i baksetet av bilen og vi triller på vei mot Norge med lystig driv og god hastighet. Ute er det 9 og en halv røde grader, nesten som en norsk sommer med andre ord. Påskeferien er igang og jeg har sørget for å spise meg kvalm på marsipan og sjokolade 2 ganger allerede, med andre ord en perfekt start på ferien.
Helgen kan vel oppsummeres til å ha vært ganske så superduper egentlig. Fredag morgen var det gjennomgang av langtidsprosjektet i botanikk og vi skulle forklare ting og tang om hvordan våre planter hadde grodd og kost seg under energilampene. Våre var, vel de var i det minste i live, det er da noe.. Vårt prosjekt gikk ut på at vi hadde rapsplanter som var genetiske mutanter for produksjon av Giberrelinsyre (et veksthormon for planter), og om vi da tilsatte hormonet i større eller mindre grad hvordan det ville påvirke plantenes vekst i forhold til vanlige normale planters vekst. Som forventet ble våre resultater noe diffuse, men etter et par kopper kaffe og litt brainstorming fikk vi svart på de fleste problemstillingene.
Da det var 4 minutter igjen av gjennomgangen gikk brannalarmen, noe som betød at vi måtte evakuere bygningen og vente i 20 minutter på at brannvesenet skulle si det var trygt så vi
kunne gå inn igjen for å si god ferie. Det var ganske lange minutter å vente når utsiktene til ferie var rett rundt hjørnet men vi kom oss da gjennom det og med et nødskrik.
Ellers har jeg jo hatt besøk av mamma og pappa i helgen, det er alltid trivelig med besøk av

foreldre og mamma må alltid til Lund på våren for å kjøpe med seg fancy blomster som skal være med hjem til hagen i Norge. Beklageligvis for Pelargoniane er det ett noe røffere klima i Porsgrunn enn i Lund så det blir nok en "one--way" trip for disse små blomstene. Ifølge far i forsetet har det vært forsøk på denne typen transport tidligere og det endte i døden for potteplantene, så denne turen er vel egentlig bare en bekreftelse på at med mindre mor er forberedt på å strikke sokker og små ull-luer til å dekke griflene og støvbærerne kan det bli dårlig med blomster denne gangen også. Oh well, i det minste får vi fargerik og fancy kompost.
Lørdag løp mor og far fri i Lund og lekte turister under den varmende vårsolen, mamma var en smule stresset da hun hadde pakket for grått, kaldt og regnvær så sommerkjoler og lette klær hadde blitt liggende igjen i Porsgrunn, heldigvis har jo butikkene i Lund et heller rikt utvalg av overprisede fargerike klessplagg så hun fikk tittet rundt og sett hvordan årets mote ser ut til å være, og det er jo hardcore info å ha med hjem til bondelandet hjemme i Norge. Tross alt, hva er vel mer fancy enn å vite hvordan de kler seg der nede på "kontinentet", tenk så eksotisk a gitt.. Jeg er faktisk spent på å se om Adidas knappebukser og capribuksene fremdeles er på mote i Porsgrunn. Jeg tror at, selv om det blir atomkrig og helvete fryser over kommer nok fremdeles en og annen bondeknøl å løpe rundt i knappebukser og John Deere caps. Stil og klasse all the way.
Det kan være verdt å nevne at mamma ikke er den som er tøffest når det kommer til spontanavgjørelser i shopping, enda, hvis det var en kampsport med grader hadde hun hatt sort belte med røde silkedrager osv. Alle kjøp skal grundig grubles på og ofte må hun tilbake til butikken dagen etter for å prøve om igjen og om igjen. Det kan være noe tærende på nerver og jeg kan ærlig innrømme jeg ofte må spontanhandle fancy kaffe eller tegnefilmer for å frigjøre litt endorfiner og holde humøret på topp. Tross alt hvem kan vel være sur om man har 0,8 dl cappuchino med krem dundrende gjennom systemet og nyeste the simpsons pakka på dvd liggende i handleposen?
Og om humøret skulle droppe er det bare å ta opp dvd pakken og lukte på plasten, fersk dvd film med toaletthumor og billige vitser, hvem vet, det kan være toppen av lykke.
Lørdag kveld var satt av til middag med familien og jeg skulle gjennom min ilddåp der Lisa skulle få møte foreldrene. Heldigvis gikk kvelden så bra man kunne håpe og kan kalles en stor suksess bestående av gresk mat og ostekake, øl og kaffe, og mye skravling om alt mulig mellom himmel og jord. Det virket som mamma og pappa syntes at Lisa var en veldig søt og oppegående jente og folket fant fort tonen rundt matbordet. Eneste litt snodige øyeblikket var da vi drakk vin i leiligheten før vi skulle ut å spise og mamma presterte å påstå at vi hadde forspill.. På svensk heter forspill förfest, og forspill.. Vel det er sånn annen type av forspill i Sverige. Men med mye armer og ben og bortforklaringer fikk man da rodd samtalen tilbake på til normalt nivå.
Etter maten tuslet vi gjennom Lund og avsluttet kvelden med at mamma og pappa kjørte Lisa og meg til Malmö for kvelden.
Vel i Malmö tuslet vi bort til et vennepar av Lisa der det var förfest (ikke noe forspill her i gården nei) og var sosiale med folket. Philip og Ida hadde Campari og appelsinjuice.
Jeg valgte å holde meg borte fra Camparien da det stod Sehr bitter på flasken og luktet som noe man stort sett bare finner under i dusjsluket på en dårlig dag. Med andre ord, ikke noe jeg ville putte i munnen frivillig. Det var veldig hyggelig å hilse på folket og si glad påsk innen jeg satte snuta mot gamlelandet igjen, så er glad vi tuslet bort og var sosiale i går kveld. Men nå er jeg litt småtrøtt og magen gruffer og grumler som et sinna troll, tror at kombinasjonen av havregryn, kirsebærjoghurt og 4 kopper kaffe før kl 11 var i overkant røft, selv for min panserpudding som ellers kan gumle unna kaffegrut og trankapsler og rumle etter mer.
Nå er det da søndag i skrivende stund, klokka er 12 og det pissregner på E6, vi er.. 10 mil syd for Göteborg i et lite hull på kartet som heter Susedalen, det lukter gjødsel.. Det er vel alt jeg har å si om den saken. Jeg har fått kaffe.
Vi skal prøve å rekke en båt som går fra Strömstad kl halv 5, det bør ikke være noe problem i teorien men mor var litt treg ut av leiligheten for oppvasken kunne ikke stå å tørke på benken, nei den måtte ryddes bort, og ute ved bilen måtte far pakke om all bagasjen da det viste seg at strikketøyet hadde endt opp i bunnen av en pose i bagasjerommet under 3 vinterjakker, 2 ullkåper og et berg av skjerf, sjal og ullvotter. Dersom mor hadde stått for utstyrstransport under den store vinterkrigen i 1939 hadde det ikke vært en eneste soldat med frostskader for maken til overpakning for enhver situasjon skal du leite lenge etter. Min mor er som en liten speidertropp i seg selv, alltid beredt.
15 april nærmer seg med stormskritt og i Sverige, som i Norge er det jo datoen da oppfølgende kurser og studievalg skal avgjøres, jeg har ikke søkt enda da mulighetene er så mange og jeg er bare meg.. Hvordan skal jeg egentlig vite hva jeg vil gjøre resten av livet, skjønt, man kan jo velge litt bredt og smale inn spesialiseringen etter hvert som tiden går. Det blir nok noe kjemi til neste år, kanskje ekotoxikologi og limnologi. Får se hva jeg kan få hamret inn på søknaden i løpet av uka.
Helst vil jeg lese kurser om parasitter, eller kanskje maur og aggresjon mellom maurtuer da det er sinnsykt heftig, men sånn som arbeidsmarkedet ser ut i dag tror jeg at mauraggresjonsekspert nok er et yrke det kan være vanskelig å finne jobb i.
I løpet av kommende dager får Lisa beskjed om søknaden hennes for studier utenlands går gjennom eller ikke, hun har Island på førstevalg og Tromsø på andre. Det er ganske spennende og hun blir jo bare borte et halvt år så jeg krysser fingrene for at hun får godkjent søknadene og får dra avgårde.Det betyr forsåvidt at fondet mitt med sparepenger for kjøp av flygende bil og star wars uniformer må slankes og heller brukes til reisepenger for å komme på besøk der hun ender opp. Om hun ender i Tromsø tror jeg nesten jeg skal ta bussen til Skjold, bare for å jogge opp på mauken og ta en siste titt på militærleiren der jeg var stasjonert.
Jeg vurderer og, hvis jeg ender opp med å rette meg inn mot marinbiologi og havsforskning, å ta en mastergrad i Norge. Tross alt, når torsk og laks kalles svømmende gull av kapitalistjævlene, hva er vel kulere enn å være den gretne biologen med litt rufsete hår og kaffeflekket labfrakk som hyler og skriker i dagbladet om hvordan firmaene utnytter havet. Hvem vet, kanskje jeg kan ende opp med å redde økosystemet og, som en bonus.
Midt inni her kan jeg spontandikte litt. En ode til kaffebønnen: Du lille brune bønne, du deilige skjønne, du gjør tanken klar og magen rar du lille brune vidunder.
Ok, dikting er kanskje ikke min greie, men uten kaffe hadde vi ganske sikkert fremdeles vært i steinalderen. Tross alt, sett håret på Einstein og gjengen? Tydelig at han hadde et par promille koffein dundrende rundt i blodbanen fra morgen til kveld, Dersom funky hårsveis er en måte å gjenkjenne genialitet på kan jeg bare få nobelprisen med en gang for jeg har for tiden en sidelengs afro med skru.. Rett og slett nydelig dersom jeg trenger å kamuflere meg som.. hybelkanin!
Over til noe helt annet, jeg mistenker damen i kafeteriaen på Ekologihuset for å "sprite opp" kaffekannene med amfetamin, maken til surrete studiegrupper vi har dannet siste uken kan jeg ikke huske å ha vært med på på lang tid. Riktignok fikk vi da gjort skolearbeidet som skulle gjøres, og flittige små maur som vi er sørget vi da for å gjøre bra arbeider, men spontanpausene mellom skriveoppgavene ble stort sett fyllt med villere og villere galskap. Skjønt, ikke at jeg klager på det egentlig, tross alt, er det jo bedre å møte hverdagen med humor osv. Men når produktet av en halvtimes diskusjon er å komme opp med det nye verbet "å fritzle noen" (som betyr å kidnappe ned i en kjeller i 20 år og sette flere barn på) kan det vel sies å ha sklidd litt bort fra botanikken. Kommentarer som du er fritzlbar og hun var helt klart fritzlbar hang med andre ord løst hele uka.
Ellers fant vi også ut at det er økonomisk vinst i å lage landminer rettet mot barn da man trenger mye mindre sprengstoff for å få jobben gjort, og da trenger man jo ikke bry seg med kostbare kamuflasjefarger da barn tross alt er kjent for å plukke opp fargerike ting. I følge Isabelle er Nils og jeg monstre med stor M som kom frem til dette. Jeg derimot påstår hardnakket at tross alt, det er bare en tanke, og det er sikkert kyniske svin der ute som allerede har lagd det.
Kaffepause... Gruff gruff knurr..
Ok, da fortsetter morroa!
Nå har jeg Rammstein dundrene på et volum på smertegrensa og vokalisten growler om kapp med min koffeinnevrotiske mage om min oppmerksomhet.
Planer for påskeferien you might wonder? Vel.. Jeg skal jo jobbe litt, det er alltid trivelig, jeg er like sjokkert hver ferie over at noen faktisk er villig til å betale meg overraskende mye penger for å drikke kaffe og diskutere actionfilmer, pupp og fiskestenger. Jeg klager ikke, på mange måter savner jeg det faktisk litt av og til når studiene er som tyngst og ferien lengst unna.
Ellers blir det vel å tusle litt i skogen, vil ta turen til Skifjell, Jarseng eller kanskje Luksefjell hvis ikke snøen er knedyp, våt og faen! Satser på at det varme været følger meg hjem.
Vel da kan jeg fortelle at i Göteborg var Tingstadtunellen under ombygging, noe som gjorde at trafikken som ellers ville herjet rundt på 4 felt var omdirigert til ett lite felt. Det minnet rett og slett om djevelens blindtarm og jeg mistenker at det hele er et komplott fra den svenske regjeringens side for å ergre sjåfører til road-rage.

Rett utenfor Göteborg ble det er kort opphold for å løpe på matbutikk så mor kunne få handlet svensk yoghurt, kaffe og baconterninger. Jeg kødder ikke, dama dro med et 500grams brett med baconterninger. Pappa protesterte og påpekte at sist baconterningene var på besøk i kjelleren vår ble de liggende uåpnet til de måtte kastes. Men mor var som vanlig urokkelig. Tross alt, det er jo en finanskrise og er viktig å stimulere økonomien med handel, og etter 3 verdenskrig er nok baconterninger og barberblader hard valuta.
Jeg fkjøpte forresten hamburger med ost, en cheeseburger heter det vel..?

Uansett, den var heller middelmådig, faktisk så middelmådig at det ikke engang var krydder sur agurk eller tomat på den. En deprimert kjøttkake i kompaniskap med 2 anorektiske løkringer og et salatblad eldre enn paven tydeligvis verdt 52 kroner. Oh holdt på å glemme, det hele var most mellom to kalde burgerbrød. Det hele kombinert var omtrent like appetittvekkende som en møkkete stringtruse mellom to overvektige mannelår.
Men maten var jo betalt så spist ble den. Men jeg tror nok ikke at snabbköket på coop får noen michelinstjerner av meg med det første.
I følge veiskiltet er det nå 255 km til Oslo, radioen gulper ut svenskslagere og det lukter fremdeles gjødsel og åker i bilen. Hvorfor må svensker absolutt ha åker langs hovedveien, greit nok, sikkert bra jord, og lett å lage vei der det bare er flat mark og ikke fjell men hvor er utfordringen i det? Hadde jeg vært veiplanlegger skulle jeg lagd en skikkelig hurraløype gjennom skog og mark med vannfeller og fotocelleaktiverte veltende trær, sånn for spenningens skyld.
Så, planer for påskeferien ellers you might ask? Vel, det blir jo jobbing, jeg setter pris på at noen faktisk betaler meg for at jeg drikker kaffe, diskuterer actionfilmer, pupp og fiskestenger. Jeg vet ikke, jeg jobber vel faktisk litt av og til og når jeg tenker meg om men velger å heller bare fokusere på de mysige sidene av jobben.
Ellers har jeg planlagt å bruke et par timer i skog og mark, og om det så er sidelengs pissregn og gjørme til knærne skal det tusles og rusles i skogen. Dessuten har jeg en pinnebrødavtale med Thale. Utrolig at brent brøddeig på en pinne kan smake så godt egentlig.
Utover det blir det nok bare.. Lese litt skolearbeid, lese spennende krimbøker, se filmer og surre rundt etter alle kunstens regler, og jeg er god til å surre rundt!
Må sørge for å få hilst på Rune, Janette, Stian og resten av folket og. Får håpe de har fri og tid til å finne på litt av hvert.
Humm virker som mamma og pappa engster seg for at jeg ikke får i meg nok protein for tiden, e

nda jeg syntes jeg har vært heller flink til å guffe nedpå kjøtt som en liten tyrannosaurus rex med ADHD men øyet vil se det øyet vil se og det at jeg sier jeg har et velbalansert kosthold er som å snakke til et par låvedører. Bare fordi man er sammen med en vegetarianer er man visst litt stigmatisert. Greit nok, hun har nok påvirket matvanene mine men er det egentlig så negativt å ikke nødvendigvis spise kjøtt hver eneste dag i uka? Men men, jeg får sørge for å knaske i meg hele påsken så de får roet nervene.
Det er jo forståelig egentlig, er jo veldig vanskelig for vegetarianere å dekke opp næringsbehovet og sørge for å få i seg alt man trenger men om man bare har hjernen sånn halvveis med seg bør det gå relativt smertefritt tror jeg.
Dessuten skal det innrømmes at vegetariansk mat ofte tar igjen tapet av kjøtt med veldig god smakskombinasjon på rettene. Til nå har jeg bare spist gode ting så jeg har ikke noe å sutre over.
Nå sitter jeg her med en kopp rykende, varm kaffe, klemt fast mellom lårene og prøver å holde koppen stabil samtidig som jeg skriver. Å starte påskeferien med kokte egg er ikke min plan så jeg får sørge for å holde koppen i vater her jeg sitter.
Nå er klokka 10 minutter over 7 og vi sitter i lasterommet i båten mellom Strömstad og Sandefjord. Portene på bildekket bruker evigheter på å åpne seg som vanlig og lufttemperaturen holder herlige 25 grader og temmelig høy luftfuktighet. Med andre ord perfekt å stå i et uventilert rom med 200 andre mennesker som stresser for å rekke å pakke baconterninger og vodka i bagasjerommet før bilene bak begynner å tute.
Det er.. ingen snø i Norge som jeg kan se til nå, litt skuff. Men Sandefjord er jo tross alt en kystby så kan vel ikke forvente at snøen skal klare å overleve varmluften fra havet. Pappa tror snøen fremdeles ligger i hagen hjemme.
Nå er vi på vei av båten, jeg venter i spenning, som vanlig står tollen ute, dersom vi ikke blir stoppet er det.. første gang på lenge jeg har kommet gjennom usjekket. Jeg har tydeligvis en kriminell hardbarket mandig manns ansiktstrekk og kroppsfasong.
Skuffende nok var dette gangen som motbeviste teorien da tolleren bare vinket oss gjennom. Han hadde nok solen i øynene så han ikke så meg.
Jeg fikk forresten sneket med meg 1 kilo sure og salte malaco godisdingser. Taxfree posene på båten på 500g per pose er genialt om man vil spare penger om man vet det uansett kommer til å bli handlet inn smågodt i løpet av påska. Håper at storebror og storesøster bidrar aktivt til å knaske unna så ikke jeg ender med å guffe i meg en kilo gelatin, syntetiske smaksstoffer og sukker i skjønn forening.
Norsk veistandard har jeg forresten også et par ord å skrive om. Tross alt, nå kjører vi på E18 som er hovedveien mellom Oslo og Sørlandet og dette er bortimot Norges mest trafikkerte strekning. Det faktum at veien slynger seg mellom hus og bondegårder som en orm og fartsgrensene holdes stabilt mellom 60-70 betyr det at det å kjøre et lite stykke her i forhold til Sverige tar en smule lengre tid. Men men, om en 50.-100 år kommer vi nok opp på svensk veistandard. E6 er jo ganske fin vei i Sverige men er kanskje ikke så problematisk å lage fin vei der landskapet er flatt mil etter mil og man slipper frost og telehiv hver vinter.
Tipper at svensk vei i Nord-Sverige og kan ha litt hopp og svinger rundt omkring.
Da har klokka blitt halv ti på kvelden. Bloggen er så og si ferdigfikset og klar til å publiseres. Jeg har fikset meg en grandiosa og er klar for kveldsfilmen. Etter det blir det hardcore bysselalle for denne karen. Får legge med et siste bilde av baconterningene fordelt i småposer. Godsakene kom trygt over grensa og er klar til å spres til brukermassene:P