Markjordbær, blåbær og Lisa!

ekte sommerglede.

Den første uka i juli skulle bli min store sommeruke, og det ble den forsåvidt også, det var bare ikke så mye sommervær. Men selv om det var litt gråvær og regn har det nok vært en av de beste ukene jeg har opplevd de siste årene. Så da kan man vel egentlig ikke klage.
Lisa var på besøk i lille porsgrunn så vi var flittige til å myspyse rundt, fika på kaféer og ellers bare nyte fridagene vi hadde sammen.
I løpet av den korte tiden Lisa var her rakk vi å bade og stifte bekjentskap med brennmaneter i Krogshavn, fiske i Ulesund, gå i skogen på skifjell, spise både blåbær, jordbær og markjordbær, grille og ellers nyte sola hver gang den tittet gjennom skyene.
Nå skal det sies at enkelte av markjordbærene var bleikere i fargen enn en gjennomsnitts husmorrumpe i februar men sommer er sommer og spist ble de. Så lenge man sørget for å få med ett par røde bær for hvert hvite så smakte det helt ok.

Oppe på skifjell kom vi som sagt over blåbær, jeg vet det ikke er helt sesongen for det men de var modne og smakte som blåbær skal så vi valgte å prøvesmake et par stykker. Jeg tipper det er kombinasjonen av fint vær de siste 3 ukene som hadde gjort det gunstig nok for blåbærene å modne til vi kom på besøk i tua. Godt var det i hvertfall. Beklageligvis hadde vi ikke med noe annet å plukke bær i enn en kaffekopp og jeg tviler på at kombinasjonen av kald kafferest og blåbær slår igjennom så vi fikk ikke med oss bær hjem igjen.

Vi snublet også over en spennende bille på skifjell. Ja jeg vet det er ganske nerd å skrive at en bille er spennende men den var spennende, den var stor, fargerik og.. Vel, se bildet under, den var i hvertfall litt annerledes de man vanligvis ser så var verdt å ta med her i bloggen.
Sånn er det å være biolog i skogen, av 100 bilder tatt er sikkert 60 av insekter, 20 av blomster og trær og resten.. Vel det er av andre normale eller spennende ting man føler for å ta bilder av.

Ooh shiny!

Brennmanetene vi stiftet bekjentskap med kan også være verdt å skrive litt om. Tross alt stiftet vi bekjentskap med flere stykker, enten ved at de svømte i veien for oss da vi badet eller at vi ufrivillig tafset på de med fiskekrokene da vi var ute og fisket. Jeg vet ikke helt, de er rare dyr, ingen øyne eller hjerne, men de vet enda hva som er opp og ned i vannet og er jævlig flinke til å svømme i veien for alt vi mennesker kan finne på å herje med ute i havet. Det var ikke få ganger jeg dro opp lange manettråder hengende på sluken etter at den hadde vært i nærkontakt med en større brennmanet ute i sjøen.
Lisa var overbevist om at det var en stor stygg jævel som lå rett utenfor der hun fisket og bare ventet på at krokene hennes skulle komme forbi så han kunne henge på en slimtråd eller 3.




Etter at jeg noe ufrivillig hadde ofret en stor blank hologramssluk til havet, og måtte bytte sluk
var det at fiskelykken dukket opp. En gammel rusten fiskekrok jeg fant i bunnen av sekken gav napp og det var ganske imponerende at fisken valgte en rusten sluk med avskallet maling fremfor de fine nye blanke. Etter at seien min var dratt på land og renset fikk lisa på en lik sluk (som var enda litt mer rusten) og hun dro opp en stor torsk på første kast. Jeg velger å tro at det var mye god fiskemojo i de gamle slukene for det var helt tydelig at vi hadde fiskelykken med oss.

Torsdag kveld var morroa over og vi tok bussen sammen inn til Oslo. Det var veldig myspys å sitte og småprate sammen inn dit og selv om det var kjipt å si farvel på busstasjonen da hennes buss satte kursen mot Malmø var det veldig fint å stå der. Nå er det forsåvidt litt lange dager, jeg får vel begynne å titte på flybillettpriser over til Island snart, skjønt med min lusne økonomi for tiden blir det vel enten robåt eller verdensrekord i brystsvømming på denne karen for å komme seg over. Om ikke annet må man jo få sinnsyke skuldre av å svømme til Island, eventuelt få kroppsfasong som en sel.. Oink?
Savnesavne... Får prøve å ringe Lisa i morgen tror jeg. Nysgjerrig på hvordan jobben som avisbud funker. Blir fint å høre stemmen hennes igjen og. Rart egentlig at man kan savne noen etter bare 2 dager. Men er vel sant som det sies, at det er hardest i starten. Er vel lurest å bare begrave seg i kjemibøker og trening fremover. Det og kaffe!

I morgen tidlig skal jeg nok ut å sykle en tur, kjøre en fin treningsøkt med pappa om ikke været er for jævlig. Sol og vindstille er å foretrekke fremfor sidelengs regn og stiv kuling. Får bare vente og se om værgudene er med oss.. Jeg er skeptisk.
Ellers blir det vel å fiske litt, fatter har lyst til å prøve ut fiskelykken i morgen etter mine skrytehistorier om forrige fisketur der fiskene bare blir større og større for hver gang historien fortelles. Fiskesluken heter forresten slukhals og er en gammel klassiker blant torskefiskere.
Så da har man lært noe nytt i dag og.

Slukhals. Its the shit..

Men nuh tror jeg ikke jeg gidder å skrive så mye mer i kveld. Har en del nye filmer og en kaffekopp som krever litt oppmerksomhet. Så, hopp:)

Sommerferie i Norge

Greit nok, det er kanskje overdrivelse å kalle det ferie, i hvertfall inntil videre siden jeg jobber fulltid på Intersport og sjefen har satt opp skift som passer best for nordkoreanske fabrikkarbeidere. Men jeg klager ikke, det blir penger av denslags og det trenger man jo sårt som student. Særlig siden jeg vil prøve et halvår uten penger fra lånekassa neste halvår. Man vil jo ikke være mer gjeldsslave enn nødvendig heller.

Vi har fått ny spennende maskin på jobb. Folk tar av seg på føttene også har jeg et kamera og kan ta bilde av fotstilling og vinkling i anklene osv. Er bra for å se om folk har skakke ankler og trenger stabiliserende såler eller sko med støtte.
Kjekt hjelpemiddel når man skal avgjøre hva slags sko en kunde trenger, tidligere har det jo gått mer på magefølelse og 2 minutters øyevurdering. Men man har jo ikke fått klager heller så.

Nå er det forsåvidt varmebølge i Grenland og det er veldig deilig med sol og varme men siden sjebnen er en lunefull gudinne gikk aircondition anlegget på jobben i stykker samtidig som varmebølgen rullet inn over oss, og lørdag formiddag gikk vannkjøleren i stykker så nå er det godt og varmt i butikken og ingen tilgang til vann. Vi får se på det som en herdeperiode og se frem mot når teknikerne får fikset lufteanlegget igjen. Det blir herlig.
Innimellom når ikke det er kunder i butikken kan vi lene hodene tilbake og sole oss i halogenlampenes glans. Det er i hvertfall like varmt mellom skohyllene som det er på stranda så illusjonen er nesten komplett..



Det er utrolig kos å være hjemme i Porsgrunn. Byen har ikke forandret seg mye siden sist jeg var her, ølprisene har forandret seg forsåvidt, de stiger i takt med badetemperaturen og ligger nå på stabile 66 kr for en halvliter ute på byen. Det er ganske sinnsykt å gi så mye penger for det egentlig, om ikke jeg blir biolog skal jeg starte pub og skvise pengene ut av folk med utvannede dyre drinker og daff øl!
Var ute med gutta i går, det var veldig hyggelig og er jo viktig å komme seg litt "up-to-date" på sladderfronten om hva som har skjedd her i landet det siste året. Riktig sosialt med øl! Godt var det og etter 6 dager på jobb.




Nå snekrer pappa middag her, jeg er småsløv av varmen og vurderer sterkt å sette meg på nystua for å få det litt kjøligere, i kveld blir det transformers med Rune, den ultimate mannemannefilmen! Det kan bare bli konge det.

Lenge siden sist nå...

Det er lenge siden sist jeg har blogget nå, ja jeg vet det og beklager så mye. Det har bare vært vanskelig å finne tid til alt, til skole, venner, trening og tja alt egentlig. Men nå som jeg har kommet hjem til Norge og sitter her med kaffekoppen i hånda, nå har jeg endelig tid til å skrive litt igjen!

Endelig er det sommerferie, sola skinner og jeg har kommet meg hjem til Norge. Skamløs slask som jeg er nyter jeg fridagene mine til det fulle og sov 11 timer i natt, har spist en god frokost og er nå igang på kaffekopp nr 3 med mythbusters skurrende i bakgrunnen på kopekassa. Perfekt start på en sløv dag.

De siste par ukene har vært ganske hektiske og kan kort oppsummeres i organisk kjemi, floristikk, faunistikk og botanikk. Jeg har strengt tatt stort sett bodd enten på lesesalen eller bøyd over bøkene så har vært dårlig med tid til å blogge ellers. Skal sies at jeg er ganske fornøyd med studieprestasjonene mine dette halvåret og nesten litt stolt. På floristikktentan måtte man ha 80% rett for i det hele tatt få godkjent og jeg fikk akkurat 80% så var på grensen men godkjent er godkjent! Burde nesten spilt lotto for det var litt gjetting innimellom men ble stort sett rett så.

Floristikkurset strakk seg over 2 uker og foregikk i Degeberja(tror det skrives så), som er et lite bonde/skogsområde som ligger midt i Skåne. Ganske fin natur og høy harryfaktor på lokalbefolkningen med styla volvoer og garageverksteder på alle gatehjørner. Kursen i seg selv er helt ok, studie i forskjellige plantefamilier, lære seg å se kjennetegn og kjenne igjen forskjellige arter osv. Ganske spennende men litt mye tørrpugg når man skal kunne skille på 25 forskjellige arter gress bare av å se på de.. Og blir litt vanskelig å holde motivasjonen hele tiden når det regnet sammenhengende en uke i strekk. Men humøret har i hvertfall vært på topp.
Folka jeg delte stue med var jævlig trivelige og kombinasjon av dårlig humor, alkohol og lite søvn gjorde uka til en av de beste studieukene jeg har vært med på til tross for regnvær og tentaangst hengende over oss.

Blomsterkortspillet var forøvrig det minst pedagogiske opplegget jeg har vært borti(nest etter kursboken som var helt uhyrlig dårlig) men magisk nok, etter 3-4 øl ble det både forståelig og spennende. (Hvor mye man egentlig lærte er kanskje noe annet men jeg velger å tro at det var
fantastisk mye:P)Se hvilken studieteknikk...

Viktig å kle seg etter forholdene..

Jeg har også sørget for å spise minst en flapjack hver dag vi var ute. Streng beskjed fra Lisa, jeg er på fetekur men ser ikke ut til at det har gitt noe særlig resultat. Det er vanskelig å legge på seg når man har forbrenning som Tjernobyl på en dårlig dag. Men men, satser på at et par flintsteiker i løpet av sommeren gir resultater.

Helga innen floristikkleiren var jeg ute og vandret igjen med Lisa og selv om det regnet da også var det en veldig fin tur med mye myspys og flapjackpauser. Det skal ikke så mye til å holde humøret oppe så lenge man kan se på verden med humor og vet at det venter varm kaffe og sovepose så fort teltet er satt opp.Ok, det regnet ikke heele tiden, men se skyene i bakgrunn. De var greit våte.

Vi prøvefisket litt i sjøen uten å få noen særlig suksess. Det virket ikke som fiskene var så sultne på den ekle iglen vi hadde hengt på kroken. Ganske forståelig egentlig. Ekle jævla marken. We dont like!

Så da har jeg akkurat snakket med sjefen, jeg skal visst jobbe fra 10-18 i morgen og 14-24 på torsdag. Jaja da var ferien over, men blir penger av denslags så skal ikke klage. Tross alt kjekt å ha en greit betalt jobb og folka er jo trivelige så :)

Litt bloggerier.

Valborgsafton var en fin kveld. Siste kvelden i april tusler alle svensker ut av sine hjem for å samles rundt engangsgrillene, steke pølser og feire en eller annen gammel forlengst død og begravet dame med navnet Valborg. Hva hun er kjent for vet vi ei, men det er en gyllen anledning til å drikke øl offentlig, så hvem kan vel klage?

Dagen ble tilbragt i folkets park i Malmø, en stor rund sirkelplen som på folkemunne kalles tallerkenen, jeg ville nok heller påstå at den ser ut som en.. ok den ser ut som en stor tallerken. Doh.

Uansett, parken var full av barnefamilier, engangsgriller, en stor scene med liveband, solstråler, fuglekvitter og øl. Alt i alt en ganske så fin kombinasjon som totalt sett ble en vellykket torsdag ettermiddag i mine øyne. Grillmaten ble overraskende bra også, lax med dill og sitron pakket i aluminiumsfolie var genialt å grille. Ikke ble det brent, velsmakende og sikkert sunnere enn de sotsvidde kotelettene og flintsteikene jeg ellers har pleid å ta knekken på ved tidligere grillsammenkomster.

Videoen viser ildshowet Malmø kommune stilte med utpå kvelden, jeg kan ærlig si jeg er imponert både av sangstemmene til koret og hvordan de fikk det hele til å klaffe så bra sammen.
Ildkulene minnet meg litt om fjorårets grillrunder i hagen hjemme med Rune, øl og tennvæske. Alt under en liter tennvæske på grillen er pysete eller hur?

Kisses

Jeg var jo sikker i min tro på at siden det var godt og varmt i sola på dagen var det nok godt og varmt på kvelden og så jeg hadde bare tskjorte og en tynn jakke. Heldigvis fikk jeg låne ullgenser av Lisa. Uten den tror jeg kanskje jeg hadde blitt litt for kald til at jeg hadde hatt det kult den kvelden egentlig. Hurra for Lisas genser med andre ord.

For tiden skriver jeg prosjektarbeid sammen med en kursvenninne, så skolen tar sin tid som alt annet. Er ganske vanskelig å holde fokus på skolearbeidet når sola skinner mot vinduet men vi har heldigvis ikke så mye igjen nå og etter eksamen neste tirsdag roer det seg bittelitt så da skal jeg nok titte litt mer på sol og is tenker jeg.
Vi har prosjekt om Frankia bakterien som lever i symbiose med pors og almtrær, og fikserer N2 gass fra lufta så trærne kan ta det opp. Symbiose is the shit og Frankiabakterien har skjønt det.

Knottene på røttene på siden på bildet her er små knøler bakteriene får planta til å lage, de har det som hus der de sitter hele dagen og fikser nitrogen til planten, og som takk får de sukker. Praktisk og spennende. (ja jeg er nerd, det er faktisk spennende).


Mjeh, Lisa skal snart reise til Island, hun hadde visst fått tilbud om jobb der fra 2 juni og frem til skolestart og. Jeg velger å satse på at finanskrisa tar knekken på det jobbstedet så hun ikke kan jobbe der og heller kan besøke meg i Norge.
Gleder meg til sommerferie jeg. Trenger sol, bading og pæreis!

Sol, kjærlighet og iskrem

Vel da var sommeren kommet til Skåne, i hvertfall i mine øyne. Kalenderen sier det snart er mai og gradestokken krabbet over 23 grader i skyggen i helga. Da er det i hvertfall i mine norske øyne sommer. Greit nok, ikke alle svenskene så ut til å være enige med meg da jeg så folk tusle rundt med både jakker og skjerf. Jeg derimot valgte en frekk liten shorts og en sommerblå tskjorte som antrekk.

Lørdag morgen ble litt mer stress enn hva jeg hadde planlagt. Etter planen skulle jeg være i Malmø halv 12, ikke så stress egentlig, men da jeg gikk gjennom skapet for å se hva slags sommerklær jeg hadde liggende gikk det opp for meg at jeg nok har klart å glemme igjen alle shortser og kortbukser hjemme i Norge. Hvor får man tak i shortser kl halv 10 på en lørdags morgen? Team Sportia har alt. Heldigvis for meg hadde den lokale sportsbutikken åpent fra 10 og de hadde shortser i alle farger og størrelser så jeg fikk rasket med meg 2 stykker på under 2 minutter. Det må være en ny rekord tror jeg.
Vel fremme i parken i Malmø bredte vi oss ut med store tepper og spiste melon, bønnesallad, øl og grillburgere. Grillmat i sola med kald øl er aldri feil.
Etter hvert som tiden gikk kom andre kjentfolk tuslende til oss og vi var en hel liten sosial gruppe midt i parken som satt og hadde det mys mens sola stekte.

2 biologer og en liten bille på fingertuppen.

Det var med andre ord høy mysfaktor hele lørdagen, og jeg kan varmt anbefale folk å sitte i parken en solvarm lørdag. Det var slettes ikke feil. Særlig om du er der med gode venner og søt kjæreste, mys mys.

Kvelden ble brukt til litt festing og sosialt samvær. Christian og Caroline hadde innflyttingsfest og da må man jo stille opp og det var jo riktig kul. Svensker er ganske sosiale av seg egentlig. Spennende.

Nå er det søndag, jeg er litt solbrent og har en tekopp jeg koser meg med. Ellers er det vel ikke så mye mer å si for i dag egentlig. Lugn helg med andre ord. Kanskje jeg skal se en episode av futurama sånn for å få litt humor på slutten av dagen.. Ja tror jeg gjør det.

Mjeh. Solbrent!

Å slukke sorgene i haloumiost

Hva skal man vel si. Sola skinner ute, sommerjobb i boks og forelska og lever livet. Men alikevel er det en torn i paradiset. Enkelte småfag i studiene jeg har hengende etter meg gnager konstant på nervene mine og truer med å forvandle meg fra en avbalansert og rolig person til et halvnevrotisk kaffevrak. (Skjønt, jeg er litt kaffevrak allerede, men enda mer vrak med andre ord.)
Det er ikke en ønskelig situasjon men hey, sånn er livet. Statistikken må klares, selv om det betyr at jeg må sitte og jobbe med driten til jeg er kvalm av det dag etter dag.
Rett før middagspausen her var jeg på grensen til å kaste bøkene ut vinduet. Hadde bok-kast vært en OL gren skulle jeg tatt gull med biostatistikboka vet jeg.
Har på følelsen her at dette blir en eksepsjonelt kjedelig bloggsak i dag men er rett og slett i et jævla møkkahumør og tanken på at det stort sett kommer til å være hardkjør med skole dag ut og dag inn. Er så drittlei studier (les statistikk og kjemi, resten er bra), for tiden at det er utrolig jeg kommer meg opp om morgenen.
Men men. Ser frem til å stryke på tentan i statistikk og. Da roer det seg i hvertfall med det frem til høsten. Ingen ny tenta før i august.


Humm, å lage middag er ganske bra tidsfordriv for å komme på andre tanker egentlig, særlig om man kan steke litt squeaky ost i stekepanna og herje med grønnsaker og krydder og andre fancy saker. Nå skal jeg ikke si at det ble noen kulinarisk høydare til middag i dag men jeg er i hvertfall mett og daff, det er da noe. Kanskje jeg skal toppe det hele med en hard løpetur, blodsmak i munnen, pipende lunger og dunkende puls er jo også et mål for kvelden.

Haloumi
En liten squeaky lekkerbisken.

Til helga blir det innflyttingsfest hos Christian og Karoline, Jeg har ingen aning om jeg skrev navnene rett men meh, det er da nære nok, om ikke humøret er bedre skal jeg sette ny skandinavisk rekord i destruktiv fyll med påfølgende tømmermenn og bondeanger neste morgen! 4 cl gin,6 cl lys rom og 1 cl jäger mikses i glass med isbiter og toppes med cola for å ta bort smaken av alkohol. En drink som er like effektiv til å frembringe svimmelhet som et hammerslag mot kraniet. Smaker jo som avkok av djevelens sokker men det betyr ikke så mye så lenge målet blir nådd.

Og sånn, for å gnälle om enda litt mer her siden jeg er i så godt humør i dag, kan jeg jo også nevne at jobbmarkedet suger ræv som biolog og jobbutsiktene som ferdigutdannet kommer vel stort sett til å være noe mellom hestebajsdytter og "love-doll" for pandaer.

Men meh nei nå er det på tide å løpe en tur her. Kjenner jeg er litt for gretten til mitt eget beste.

Baksetebloggen!

Så, nå sitter jeg i baksetet av bilen og vi triller på vei mot Norge med lystig driv og god hastighet. Ute er det 9 og en halv røde grader, nesten som en norsk sommer med andre ord. Påskeferien er igang og jeg har sørget for å spise meg kvalm på marsipan og sjokolade 2 ganger allerede, med andre ord en perfekt start på ferien.

Helgen kan vel oppsummeres til å ha vært ganske så superduper egentlig. Fredag morgen var det gjennomgang av langtidsprosjektet i botanikk og vi skulle forklare ting og tang om hvordan våre planter hadde grodd og kost seg under energilampene. Våre var, vel de var i det minste i live, det er da noe.. Vårt prosjekt gikk ut på at vi hadde rapsplanter som var genetiske mutanter for produksjon av Giberrelinsyre (et veksthormon for planter), og om vi da tilsatte hormonet i større eller mindre grad hvordan det ville påvirke plantenes vekst i forhold til vanlige normale planters vekst. Som forventet ble våre resultater noe diffuse, men etter et par kopper kaffe og litt brainstorming fikk vi svart på de fleste problemstillingene.
Da det var 4 minutter igjen av gjennomgangen gikk brannalarmen, noe som betød at vi måtte evakuere bygningen og vente i 20 minutter på at brannvesenet skulle si det var trygt så vi
kunne gå inn igjen for å si god ferie. Det var ganske lange minutter å vente når utsiktene til ferie var rett rundt hjørnet men vi kom oss da gjennom det og med et nødskrik.


Ellers har jeg jo hatt besøk av mamma og pappa i helgen, det er alltid trivelig med besøk av foreldre og mamma må alltid til Lund på våren for å kjøpe med seg fancy blomster som skal være med hjem til hagen i Norge. Beklageligvis for Pelargoniane er det ett noe røffere klima i Porsgrunn enn i Lund så det blir nok en "one--way" trip for disse små blomstene. Ifølge far i forsetet har det vært forsøk på denne typen transport tidligere og det endte i døden for potteplantene, så denne turen er vel egentlig bare en bekreftelse på at med mindre mor er forberedt på å strikke sokker og små ull-luer til å dekke griflene og støvbærerne kan det bli dårlig med blomster denne gangen også. Oh well, i det minste får vi fargerik og fancy kompost.




Lørdag løp mor og far fri i Lund og lekte turister under den varmende vårsolen, mamma var en smule stresset da hun hadde pakket for grått, kaldt og regnvær så sommerkjoler og lette klær hadde blitt liggende igjen i Porsgrunn, heldigvis har jo butikkene i Lund et heller rikt utvalg av overprisede fargerike klessplagg så hun fikk tittet rundt og sett hvordan årets mote ser ut til å være, og det er jo hardcore info å ha med hjem til bondelandet hjemme i Norge. Tross alt, hva er vel mer fancy enn å vite hvordan de kler seg der nede på "kontinentet", tenk så eksotisk a gitt.. Jeg er faktisk spent på å se om Adidas knappebukser og capribuksene fremdeles er på mote i Porsgrunn. Jeg tror at, selv om det blir atomkrig og helvete fryser over kommer nok fremdeles en og annen bondeknøl å løpe rundt i knappebukser og John Deere caps. Stil og klasse all the way.

Det kan være verdt å nevne at mamma ikke er den som er tøffest når det kommer til spontanavgjørelser i shopping, enda, hvis det var en kampsport med grader hadde hun hatt sort belte med røde silkedrager osv. Alle kjøp skal grundig grubles på og ofte må hun tilbake til butikken dagen etter for å prøve om igjen og om igjen. Det kan være noe tærende på nerver og jeg kan ærlig innrømme jeg ofte må spontanhandle fancy kaffe eller tegnefilmer for å frigjøre litt endorfiner og holde humøret på topp. Tross alt hvem kan vel være sur om man har 0,8 dl cappuchino med krem dundrende gjennom systemet og nyeste the simpsons pakka på dvd liggende i handleposen?
Og om humøret skulle droppe er det bare å ta opp dvd pakken og lukte på plasten, fersk dvd film med toaletthumor og billige vitser, hvem vet, det kan være toppen av lykke.

Lørdag kveld var satt av til middag med familien og jeg skulle gjennom min ilddåp der Lisa skulle få møte foreldrene. Heldigvis gikk kvelden så bra man kunne håpe og kan kalles en stor suksess bestående av gresk mat og ostekake, øl og kaffe, og mye skravling om alt mulig mellom himmel og jord. Det virket som mamma og pappa syntes at Lisa var en veldig søt og oppegående jente og folket fant fort tonen rundt matbordet. Eneste litt snodige øyeblikket var da vi drakk vin i leiligheten før vi skulle ut å spise og mamma presterte å påstå at vi hadde forspill.. På svensk heter forspill förfest, og forspill.. Vel det er sånn annen type av forspill i Sverige. Men med mye armer og ben og bortforklaringer fikk man da rodd samtalen tilbake på til normalt nivå.
Etter maten tuslet vi gjennom Lund og avsluttet kvelden med at mamma og pappa kjørte Lisa og meg til Malmö for kvelden.
Vel i Malmö tuslet vi bort til et vennepar av Lisa der det var förfest (ikke noe forspill her i gården nei) og var sosiale med folket. Philip og Ida hadde Campari og appelsinjuice.
Jeg valgte å holde meg borte fra Camparien da det stod Sehr bitter på flasken og luktet som noe man stort sett bare finner under i dusjsluket på en dårlig dag. Med andre ord, ikke noe jeg ville putte i munnen frivillig. Det var veldig hyggelig å hilse på folket og si glad påsk innen jeg satte snuta mot gamlelandet igjen, så er glad vi tuslet bort og var sosiale i går kveld. Men nå er jeg litt småtrøtt og magen gruffer og grumler som et sinna troll, tror at kombinasjonen av havregryn, kirsebærjoghurt og 4 kopper kaffe før kl 11 var i overkant røft, selv for min panserpudding som ellers kan gumle unna kaffegrut og trankapsler og rumle etter mer.

Nå er det da søndag i skrivende stund, klokka er 12 og det pissregner på E6, vi er.. 10 mil syd for Göteborg i et lite hull på kartet som heter Susedalen, det lukter gjødsel.. Det er vel alt jeg har å si om den saken. Jeg har fått kaffe.
Vi skal prøve å rekke en båt som går fra Strömstad kl halv 5, det bør ikke være noe problem i teorien men mor var litt treg ut av leiligheten for oppvasken kunne ikke stå å tørke på benken, nei den måtte ryddes bort, og ute ved bilen måtte far pakke om all bagasjen da det viste seg at strikketøyet hadde endt opp i bunnen av en pose i bagasjerommet under 3 vinterjakker, 2 ullkåper og et berg av skjerf, sjal og ullvotter. Dersom mor hadde stått for utstyrstransport under den store vinterkrigen i 1939 hadde det ikke vært en eneste soldat med frostskader for maken til overpakning for enhver situasjon skal du leite lenge etter. Min mor er som en liten speidertropp i seg selv, alltid beredt.

15 april nærmer seg med stormskritt og i Sverige, som i Norge er det jo datoen da oppfølgende kurser og studievalg skal avgjøres, jeg har ikke søkt enda da mulighetene er så mange og jeg er bare meg.. Hvordan skal jeg egentlig vite hva jeg vil gjøre resten av livet, skjønt, man kan jo velge litt bredt og smale inn spesialiseringen etter hvert som tiden går. Det blir nok noe kjemi til neste år, kanskje ekotoxikologi og limnologi. Får se hva jeg kan få hamret inn på søknaden i løpet av uka.
Helst vil jeg lese kurser om parasitter, eller kanskje maur og aggresjon mellom maurtuer da det er sinnsykt heftig, men sånn som arbeidsmarkedet ser ut i dag tror jeg at mauraggresjonsekspert nok er et yrke det kan være vanskelig å finne jobb i.
I løpet av kommende dager får Lisa beskjed om søknaden hennes for studier utenlands går gjennom eller ikke, hun har Island på førstevalg og Tromsø på andre. Det er ganske spennende og hun blir jo bare borte et halvt år så jeg krysser fingrene for at hun får godkjent søknadene og får dra avgårde.Det betyr forsåvidt at fondet mitt med sparepenger for kjøp av flygende bil og star wars uniformer må slankes og heller brukes til reisepenger for å komme på besøk der hun ender opp. Om hun ender i Tromsø tror jeg nesten jeg skal ta bussen til Skjold, bare for å jogge opp på mauken og ta en siste titt på militærleiren der jeg var stasjonert.
Jeg vurderer og, hvis jeg ender opp med å rette meg inn mot marinbiologi og havsforskning, å ta en mastergrad i Norge. Tross alt, når torsk og laks kalles svømmende gull av kapitalistjævlene, hva er vel kulere enn å være den gretne biologen med litt rufsete hår og kaffeflekket labfrakk som hyler og skriker i dagbladet om hvordan firmaene utnytter havet. Hvem vet, kanskje jeg kan ende opp med å redde økosystemet og, som en bonus.

Midt inni her kan jeg spontandikte litt. En ode til kaffebønnen: Du lille brune bønne, du deilige skjønne, du gjør tanken klar og magen rar du lille brune vidunder.


Ok, dikting er kanskje ikke min greie, men uten kaffe hadde vi ganske sikkert fremdeles vært i steinalderen. Tross alt, sett håret på Einstein og gjengen? Tydelig at han hadde et par promille koffein dundrende rundt i blodbanen fra morgen til kveld, Dersom funky hårsveis er en måte å gjenkjenne genialitet på kan jeg bare få nobelprisen med en gang for jeg har for tiden en sidelengs afro med skru.. Rett og slett nydelig dersom jeg trenger å kamuflere meg som.. hybelkanin!







Over til noe helt annet, jeg mistenker damen i kafeteriaen på Ekologihuset for å "sprite opp" kaffekannene med amfetamin, maken til surrete studiegrupper vi har dannet siste uken kan jeg ikke huske å ha vært med på på lang tid. Riktignok fikk vi da gjort skolearbeidet som skulle gjøres, og flittige små maur som vi er sørget vi da for å gjøre bra arbeider, men spontanpausene mellom skriveoppgavene ble stort sett fyllt med villere og villere galskap. Skjønt, ikke at jeg klager på det egentlig, tross alt, er det jo bedre å møte hverdagen med humor osv. Men når produktet av en halvtimes diskusjon er å komme opp med det nye verbet "å fritzle noen" (som betyr å kidnappe ned i en kjeller i 20 år og sette flere barn på) kan det vel sies å ha sklidd litt bort fra botanikken. Kommentarer som du er fritzlbar og hun var helt klart fritzlbar hang med andre ord løst hele uka.
Ellers fant vi også ut at det er økonomisk vinst i å lage landminer rettet mot barn da man trenger mye mindre sprengstoff for å få jobben gjort, og da trenger man jo ikke bry seg med kostbare kamuflasjefarger da barn tross alt er kjent for å plukke opp fargerike ting. I følge Isabelle er Nils og jeg monstre med stor M som kom frem til dette. Jeg derimot påstår hardnakket at tross alt, det er bare en tanke, og det er sikkert kyniske svin der ute som allerede har lagd det.

Kaffepause... Gruff gruff knurr..

Ok, da fortsetter morroa!
Nå har jeg Rammstein dundrene på et volum på smertegrensa og vokalisten growler om kapp med min koffeinnevrotiske mage om min oppmerksomhet.
Planer for påskeferien you might wonder? Vel.. Jeg skal jo jobbe litt, det er alltid trivelig, jeg er like sjokkert hver ferie over at noen faktisk er villig til å betale meg overraskende mye penger for å drikke kaffe og diskutere actionfilmer, pupp og fiskestenger. Jeg klager ikke, på mange måter savner jeg det faktisk litt av og til når studiene er som tyngst og ferien lengst unna.

Ellers blir det vel å tusle litt i skogen, vil ta turen til Skifjell, Jarseng eller kanskje Luksefjell hvis ikke snøen er knedyp, våt og faen! Satser på at det varme været følger meg hjem.

Vel da kan jeg fortelle at i Göteborg var Tingstadtunellen under ombygging, noe som gjorde at trafikken som ellers ville herjet rundt på 4 felt var omdirigert til ett lite felt. Det minnet rett og slett om djevelens blindtarm og jeg mistenker at det hele er et komplott fra den svenske regjeringens side for å ergre sjåfører til road-rage.

Rett utenfor Göteborg ble det er kort opphold for å løpe på matbutikk så mor kunne få handlet svensk yoghurt, kaffe og baconterninger. Jeg kødder ikke, dama dro med et 500grams brett med baconterninger. Pappa protesterte og påpekte at sist baconterningene var på besøk i kjelleren vår ble de liggende uåpnet til de måtte kastes. Men mor var som vanlig urokkelig. Tross alt, det er jo en finanskrise og er viktig å stimulere økonomien med handel, og etter 3 verdenskrig er nok baconterninger og barberblader hard valuta.

Jeg fkjøpte forresten hamburger med ost, en cheeseburger heter det vel..? Uansett, den var heller middelmådig, faktisk så middelmådig at det ikke engang var krydder sur agurk eller tomat på den. En deprimert kjøttkake i kompaniskap med 2 anorektiske løkringer og et salatblad eldre enn paven tydeligvis verdt 52 kroner. Oh holdt på å glemme, det hele var most mellom to kalde burgerbrød. Det hele kombinert var omtrent like appetittvekkende som en møkkete stringtruse mellom to overvektige mannelår.
Men maten var jo betalt så spist ble den. Men jeg tror nok ikke at snabbköket på coop får noen michelinstjerner av meg med det første.


I følge veiskiltet er det nå 255 km til Oslo, radioen gulper ut svenskslagere og det lukter fremdeles gjødsel og åker i bilen. Hvorfor må svensker absolutt ha åker langs hovedveien, greit nok, sikkert bra jord, og lett å lage vei der det bare er flat mark og ikke fjell men hvor er utfordringen i det? Hadde jeg vært veiplanlegger skulle jeg lagd en skikkelig hurraløype gjennom skog og mark med vannfeller og fotocelleaktiverte veltende trær, sånn for spenningens skyld.

Så, planer for påskeferien ellers you might ask? Vel, det blir jo jobbing, jeg setter pris på at noen faktisk betaler meg for at jeg drikker kaffe, diskuterer actionfilmer, pupp og fiskestenger. Jeg vet ikke, jeg jobber vel faktisk litt av og til og når jeg tenker meg om men velger å heller bare fokusere på de mysige sidene av jobben.
Ellers har jeg planlagt å bruke et par timer i skog og mark, og om det så er sidelengs pissregn og gjørme til knærne skal det tusles og rusles i skogen. Dessuten har jeg en pinnebrødavtale med Thale. Utrolig at brent brøddeig på en pinne kan smake så godt egentlig.
Utover det blir det nok bare.. Lese litt skolearbeid, lese spennende krimbøker, se filmer og surre rundt etter alle kunstens regler, og jeg er god til å surre rundt!
Må sørge for å få hilst på Rune, Janette, Stian og resten av folket og. Får håpe de har fri og tid til å finne på litt av hvert.

Humm virker som mamma og pappa engster seg for at jeg ikke får i meg nok protein for tiden, enda jeg syntes jeg har vært heller flink til å guffe nedpå kjøtt som en liten tyrannosaurus rex med ADHD men øyet vil se det øyet vil se og det at jeg sier jeg har et velbalansert kosthold er som å snakke til et par låvedører. Bare fordi man er sammen med en vegetarianer er man visst litt stigmatisert. Greit nok, hun har nok påvirket matvanene mine men er det egentlig så negativt å ikke nødvendigvis spise kjøtt hver eneste dag i uka? Men men, jeg får sørge for å knaske i meg hele påsken så de får roet nervene.
Det er jo forståelig egentlig, er jo veldig vanskelig for vegetarianere å dekke opp næringsbehovet og sørge for å få i seg alt man trenger men om man bare har hjernen sånn halvveis med seg bør det gå relativt smertefritt tror jeg.
Dessuten skal det innrømmes at vegetariansk mat ofte tar igjen tapet av kjøtt med veldig god smakskombinasjon på rettene. Til nå har jeg bare spist gode ting så jeg har ikke noe å sutre over.


Nå sitter jeg her med en kopp rykende, varm kaffe, klemt fast mellom lårene og prøver å holde koppen stabil samtidig som jeg skriver. Å starte påskeferien med kokte egg er ikke min plan så jeg får sørge for å holde koppen i vater her jeg sitter.

Nå er klokka 10 minutter over 7 og vi sitter i lasterommet i båten mellom Strömstad og Sandefjord. Portene på bildekket bruker evigheter på å åpne seg som vanlig og lufttemperaturen holder herlige 25 grader og temmelig høy luftfuktighet. Med andre ord perfekt å stå i et uventilert rom med 200 andre mennesker som stresser for å rekke å pakke baconterninger og vodka i bagasjerommet før bilene bak begynner å tute.
Det er.. ingen snø i Norge som jeg kan se til nå, litt skuff. Men Sandefjord er jo tross alt en kystby så kan vel ikke forvente at snøen skal klare å overleve varmluften fra havet. Pappa tror snøen fremdeles ligger i hagen hjemme.
Nå er vi på vei av båten, jeg venter i spenning, som vanlig står tollen ute, dersom vi ikke blir stoppet er det.. første gang på lenge jeg har kommet gjennom usjekket. Jeg har tydeligvis en kriminell hardbarket mandig manns ansiktstrekk og kroppsfasong.
Skuffende nok var dette gangen som motbeviste teorien da tolleren bare vinket oss gjennom. Han hadde nok solen i øynene så han ikke så meg.


Jeg fikk forresten sneket med meg 1 kilo sure og salte malaco godisdingser. Taxfree posene på båten på 500g per pose er genialt om man vil spare penger om man vet det uansett kommer til å bli handlet inn smågodt i løpet av påska. Håper at storebror og storesøster bidrar aktivt til å knaske unna så ikke jeg ender med å guffe i meg en kilo gelatin, syntetiske smaksstoffer og sukker i skjønn forening.

Norsk veistandard har jeg forresten også et par ord å skrive om. Tross alt, nå kjører vi på E18 som er hovedveien mellom Oslo og Sørlandet og dette er bortimot Norges mest trafikkerte strekning. Det faktum at veien slynger seg mellom hus og bondegårder som en orm og fartsgrensene holdes stabilt mellom 60-70 betyr det at det å kjøre et lite stykke her i forhold til Sverige tar en smule lengre tid. Men men, om en 50.-100 år kommer vi nok opp på svensk veistandard. E6 er jo ganske fin vei i Sverige men er kanskje ikke så problematisk å lage fin vei der landskapet er flatt mil etter mil og man slipper frost og telehiv hver vinter.
Tipper at svensk vei i Nord-Sverige og kan ha litt hopp og svinger rundt omkring.

Da har klokka blitt halv ti på kvelden. Bloggen er så og si ferdigfikset og klar til å publiseres. Jeg har fikset meg en grandiosa og er klar for kveldsfilmen. Etter det blir det hardcore bysselalle for denne karen. Får legge med et siste bilde av baconterningene fordelt i småposer. Godsakene kom trygt over grensa og er klar til å spres til brukermassene:P