Av og til er det hardt å være biolog

Vel. Av og til kan det være stress å være biolog, som når man er på eksursjon som når vi hadde prosjekt på ekologien og kikket på sorker og mus ute i skogen, etter et par timer med musebæsj, neglelakk og små sinte gnagere over alt var den gjevne reaksjonen omtrent som på bildet på siden her. Noe overdrevet for effektens skyld såklart.
Forrige uke var jeg på naturvårdseksursjon i et skogsområde oppe i Småland. Det var et tynt bebodd område som nok kan klassifisere som "the butthole of Sweden". Midt ute i ingenmannsland mellom to små tettsteder lå et vandrehjem, kaldt, en dusj som hadde vanntrykk i seg når den var i humør til det og verdens tregeste komfyr. Men utover det var det faktisk en veldig veldig fin tur. Jeg drakk whisky med studierektoren for min institusjon og diskuterte parasitter med henne og en kompis som er fullstendig autist på biller og insekter, (han er også ganske ubrukelig til det meste ellers, blant annet lærte han å vaske opp i fjor, han er 21..).
Men men, man skal ikke klage over eksursjoner egentlig. Det å få gå litt i skog og mark, kikke på mose, lav og sopp som vokser på de forundeligste stedene i skogen er faktisk utrolig spennende. Riktignok er det å artsbestemme de litt over mitt nivå, men jeg kan en del moser nå og er stolt av å kunne si jeg kan i hvertfall 15 ulike lavtyper så er ikke heelt ubrukelig på systematikken.
Ellers kan jeg og nevne at et par av soppene som vokser i forskjellige svenske naturreservat stort sett ser ut som fargerike leketøy fra kondomeriet og strengt tatt er det vanskelig å se forskjell på den ene fra den andre. Jeg velger å definere alle under kategorien sopp og si meg ferdig med de.

For tiden leser jeg en kurs i naturvård. Det er.. Vel, det er ganske spennende og givende, men jeg er skeptisk til hvor mye jeg egentlig får utav kursen, skulle virkelig ønske den var på engelsk. Det er virkelig mye lettere å følge undervisning på engelsk enn svensk har jeg oppdaget. Og det er litt for mye tørre lover og paragrafer så er lett at pennen begynner å drodle løs på arket og tankene vandrer ut vinduet. Skal også skrive et prosjekt på 10 sider om en svensk kommune og hvordan de håndterer diverse miljøproblemer og hur det håndteres i kommunen. Potensielt lærerikt, givende og pedagogisk men til nå har det vært et eneste langt gjesp. Heldigvis får jeg skrive et 7 siders prosjekt utenom det, der jeg får skrive om hva jeg vil. Så skal skrive om lakseparasittens påvirkning på oppdrettslaks og villaks og hva det har å si for lokale økosystem. Det blir thrillernivå spennende i forhold til å skrive om resirkulering i Hörby..

Såå nå nærmer jula seg, jeg stresser med julegaver til venner, slekt og kjæreste. What to do what to give.. Det er vanskelig å finne på lure morsomme gaver, eller, det er jo så mye kult der ute, men er jo morsomt å finne noe som betyr noe, ikke bare kjøpe noe plastskrot som blir puttet bakerst i skapet og glemt. Heldigvis har jeg enda en god stund på meg til å snoke og rote rundt i lund og se hva jeg kommer over.
Skal heldigvis jobbe i jula, det trengs. Økonomien er litt trang for tiden, ikke helt krise enda men greit jeg bare skal betale regninger for 2 mnd til. Tror ikke det hadde funket så mye lengre enn det gitt..
Humm. Nå er det bare.. 1 mnd og 3 dager til Lisa kommer hjem fra Island, til hun kommer hjem til meg igjen for godt. Gleder meg nesten mer enn til julefeiring! Wiiih! Har vært et par lange dager dette halvåret men snart er vi tilsammans igjen. På tide å finne frem nisselua for nå nærmer jul seg.

Nå er det sovetid for meg. Lang skoledag i morgen. Tjohoo!

Hyttetur og parasitter

Vel, da var det på tide å blogge litt igjen. Forrige uke gikk med i en fei, eksursjon, gruppearbeid og hyttetur på hytta til Kristian. Jeg fikk overdose bacon og var døden nær etter et litt for slitsomt møte med det canadiske kjøkken. Jeg trodde jeg var glad i kjøtt men den gjengen der hadde samme innstilling til kjøtt som Keith Richards til narko, det er alltid plass til mer, man skal gjerne prøve det uprøvde og det er ingenting som er så festlig som en durabelig overdose.
Her i skandinavia er kjøtt stort sett en del av et større måltid og skal jo som kjent ikke være hovedbestanddelen, men enkelte amerikanere og canadiere har visst et nesten fetisjistisisk forhold til biff og indrefilet så der skal man gjerne sørge for at mest mulig av tallerkenen er dekket av protein, fett og mer protein.

Bacon, heroin, pølser? Det er kos alt sammen eller hva?

Så la meg så fortelle om dette gastronomiske fråtseriet jeg bedrev i helgen.
Middag fredag; Natchos med smeltet ost og kjøttdeig med krydder.. Bare her burde en alarmklokke gå, hva med grønnsakene spør du kanskje? Vel, de var mikset opp i tacosausen..
Lørdag grillet vi hamburgere der hver hamburger var mellom 270-360 g oksekjøttdeig, til burgerne hadde vi, ketsjup, dressing, sennep og bittelitt salat. Halvveis gjennom andre burgeren fikk jeg løk og tomat cravings og måtte angripe grønnsaksskuffen i kjøleskapet. Greit nok, det var kanskje ikke så internasjonalt av meg å blande inn grønnsaker på den måten men jeg er norsk! Løk på burgern er hellig for min del. Til dessert etter godt over en halv kilo burgermiddag var det ostekake varmet i ovn. Den var ingen schlager for andre enn meg forsåvidt, da de andre syntes at svensk ostekake var klumpete smaksløst og skuffende. Kvelden endte derfor med en grundig forspisning. Kombinasjonen baconcheeseburger med påfølgende ostekake var nesten nok til å ta knekken på den stakkars studentemagen min. For en mage som ellers er vant med grønnsaksmix og tunfisk var tunge fettburgere og ostekake omtrent like lettfordøyelig som lærhansker og småstein. Men godt var det, og det var jo det viktigste.
Søndag morgen var bordet igjen dekket med godsaker (bokstavelig talt).
Det var canadiske pannekaker, minimum 2 cm tykke, dekket med lønnesirup. Bacon, skinke, french toast (minnet om arme riddere men med mer fett?), ost av forskjellige typer og juice av forskjellige typer. Siden jeg ikke hadde lært noe av kvelden innen så sørget jeg for å igjen forspise meg grundig. Dersom fråtseri virkelig er en dødssynd har jeg nok overskredet grensen min for en stund fremover. Denne uka blir det nok litt lette middager, grønnsaker, fisk og ellers sunne saker. Skjønner godt folk blir daffe av å spise amerikansk kost over flere år. Jeg var vrak etter 48 timer, tør ikke tenke på hvordan kroppen hadde vært etter ei uke på det der.

Så som oppsummering, helga gikk stort sett med til mat og litt alkohol, var også veldig sosialt forsåvidt, møtte nye kjæresten til Kristian, og en venninne av henne. De var begge canadiere og derav grunnen til at vi måtte prøve oss på canadisk mat. Tanya, kjæresten til Kristian kom forresten fra Alberta (Canadas svar på Texas) og hadde aldri spist sau, og visste ikke det var mulig... Neste gang skal de få smalahove av meg!Delikatesse!

Så. Etter et langt opphold syntes jeg det er på tide å lage en liten liste over skumle ekle ting igjen. Lenge siden jeg har skrivd om biologiting og nå har jeg tenkt til å skrive litt her om en helt særegen del av dyreriket som har interessert meg en god stund, nemlig parasitter.

Først ut på listen over stygge jævler er hakemarken (Ancylostoma duodenale).
Denne lille sniken er ofte å finne i tropiske områder der folk går barbeint i sanden. Den bruker munndelene til å penetrere (gnage seg gjennom) huden i føttene, og følger deretter blodbanen til tarmen der den biter seg fast i tarmveggen og suger blod.
Den kan også krabbe rundt under huden og spre seg til andre organer i kroppen. Den er også så effektiv til nettopp å suge blod at den kan gi alvorlig jernmangel og gjøre ofrene blodfattige.

Fot med hakemark. Om du ser noe sånt er det på tide å gå til legen..

Nr 2 ut: Rundmark (Ascaris). Rundmarken deles i 2 familier, barnemark og spolmark og de tilhører egentlig fylumet nematode. Uansett, disse kan gro opp til 40 cm lange og tar også bolig i vertens tynntarm der de bruker sine mindre delikate lepper til å bore seg inn i tarmveggen og suge næring. I skrivende stund har ca 25% av verdens befolkning denne parasitten i seg og den gir negative skadevirkninger som feber, slapphet, og kan gi alvorlige blokkeringer av tarmen, det er og beregnet at ca 20 000 dør av denne parasitten hvert år. For å si det sånn, det finnes andre bilder der ute der man ser litt mer hvordan det ser ut, forestill deg 5 kilo sprellende spagetti med tenner på vei gjennom kroppen så har du et ganske realistisk bilde av hva jeg akkurat har sett i læreboka..

Nr 3: Guineaorm eller medinaorm, (Dracunculus medinensis) en rundorm som nå bare forekommer i Afrika, i enkelte land sør for Sahara. Smittekilden er drikkevann som inneholder 0,5–2 mm store krepsdyr i slekten Cyclops, som er bærere av larvestadiet. Den voksne rundormen (hunnen) kan bli én meter lang og lever i kroppens bindevev, særlig på bena. Når den er kjønnsmoden, finner den veien gjennom huden og legger myriader av larver når bena kommer i vann. For å sikre at verten (mennesket) putter bena i vannet sørger guineaormen for å lage en blemme der den skal trenge gjennom huden, som gjør utrolig vondt og derfor fører til at mange naturlig nok putter føttene i vann for å lindre og dempe smertene.
For å kvitte seg med den må man skjære opp blemmen og sakte dra ut ormen, bare et par cm pr dag, samtidig som den spiser og koser seg i kjøttet under huden. Festlig å vite at den kan bli over en meter lang.


Nr 4: Bendelormer (Cestoda). Dersom du trodde guineaormen med sin ene meter var ekle saker vil du sikkert syntes det er ekstra guffent å få vite at bendelormen kan, i et egnet habitat(menneske/ku tarm) Vokse opp til å i gjennomsnitt nå 3-5 meter, og det har til og med blitt registrert individer på 12 meter. Til tross for sin jævlige størrelse er den, så lenge den holder seg i tarmen ikke noe særlig problem for verten annet enn at den forsyner seg grovt av næringen verten tar til seg. Derimot, om den følger blodbanen til andre indre organer kan det dannes cyster der tusenvis av bendelormer gror sammen og suger næring fra verten, og dersom en av disse cystene sprekker er det høy risk at verten dør som følge av sjokket dette medfører.


Nr 5: Filariasis er en annen mikroskopisk rundorm som infekterer sin vert via en mygg. Når den først har kommet i en vert beveger den seg via lymfesystemet til føttene der den blokkerer lymfesystemet mens den spiser, vokser og reproduserer seg. Dette fører ofte til grusomme tilfeller av Elephantiasis som følge av oppblokkerte lymfebaner. Når de nye larvene så skal spre seg transporterer de seg fra lynfesystemet opp til lungene via dagtid for så, når det er natt, la seg spre ut i blodkarene i huden, slik at de lettere skal kunne plukkes opp av en mygg, som dermed tar med seg parasittlarvene ut og sprer de til en ny vert. Sirkelen er sluttet.



Så. Da har jeg kommet til den siste jævelen for i kveld. Nemlig amøben Naegleria fowleri.
Denne amøben kalles ofte på folkemunne den hjernespisende amøben, og det er med god grunn. Den er frilevende, og det som gjør den så spesiell i forhold til de andre parasittene er at den fint kan overleve på alger og andre enkeltcellede organismer, menneskehjerner er bare en bonus for denne amøben. Den trives og lever i ferskvann, 25-30 grader varmt og er ofte å finne i svømmebassenger og stillestående innsjøer i Afrika, men også i USA og Europa.
Det er enda bra den ikke har mennesker som sin primærvert for med en dødsrate på 97% er det tydelig at den lett kunne spolert badeferiene om den hadde jaktet aktivt etter mennesker.
Så, hva gjør den så farlig? Dersom man får vann i nesa, vil denne amøben følge den første hjernenerven (nervus olfactorius) opp inn i hjernen der den rett og slett begynner å spise synapsekoblingene mellom nervene. Den har også spesielle proteiner på utsiden av cellekroppen som gjør at den kan søke seg frem til områder med høy frekvens av nerver. Det sier seg selv at dette er usunt og som oftest intrer døden ca en uke etter at man har blitt infisert. Det finnes heller såvidt jeg har forstått ingen effektiv kur mot denne amøben. Men som sagt, den er ikke ute etter mennesker som primærvert og det har bare vært et par hundre registrerte dødsfall pga denne amøben siden 1939 og frem til nå. Heldigvis.

En liten massemorder i forkledning.
lyst til å ta en svømmetur nå?

København rundt med utbyttestudenter og forkjølelse

Vel. Da er jeg såvidt jeg vet ferdig med eksamnene i ekologi-c kursen, da jeg hadde siste tentan nå forrige fredag. Helgen etter en eksamen er alltid fantastisk deilig, for man kan senke skuldrene og rett og slett nyte livet litt. Ikke ha presset fra skolebøkene og pensum hengende over seg som en tung klam hånd. Så nå skal jeg lage pannekaker og bacon til frokost! Skikkelig fett og kaloribombe. Det syntes jeg at jeg har fortjent nå som halsen kjennes ut som håndleddene til en depressiv 15 åring med papirkniv... Uff.. for sort humor på en søndag morgen? Oh well.

Men tilbake til helga, fredag, eksamen, den var.. Vel jeg syntes den var ganske enkel og straightforward å se hva jeg skulle gjøre så følte meg ganske selvsikker på oppgavene og tolkningen av resultater osv. Følte meg ganske dyktig da jeg leste den orginale diskusjonen på nettet og så at forfatteren av artikkelen hadde kommet frem til mange av de samme konklusjonene som meg. Så så feil hadde jeg i hvertfall ikke. Får bare håpe Jan Åke retter rettferdig og gir meg god karakter nå så. Fredag kveld brukte jeg til å lage mat se film, lese bok og sove ut. Spiste først middag på ettermiddagen men endte med å bli sulten igjen utpå kvelden og fant ut at frossenpizza, det er jo konge eller hva? Vel, som fattig student prøvde jeg meg på en billig billig frossenpizza jeg fant på konsum.. Vanligvis pleier jeg å safe med svenske versjonen av grandiosa, grei pris, greit fyll og.. vel den er grei. Men, den koster 36 kr for 375 g. Det er dyrt for frossenpizza og derfor var lykken stor da nederst i fryseboksen på konsum fant frossenpizza fra et ukjent merke til 12 kr stykket, 2 for 20! Dette var vel min lykkedag eller hva..
Vel. Jeg tok med meg 2 stykker hjem og fyrte opp ovnen mens jeg leste på pakka over hvilke herligheter pizzaen inneholdt. 2 typer ost, salami, paprika og tomatsaus. Nydelige greier over hele linja. Vel.. Jeg ble noe skeptisk da jeg tok ut pizzaen av pappen og så at pizzaprodusentene nok har brukt samme fotograf som McDonalds for å ta bilde av maten for den liknet ikke mye på reklamebildet. Men så lenge smaken var grei så er vel alt greit.
Vel, ovnen var varm og pizzaene tok turen inn i pizzabadstuen mens jeg satt spent på kjøkkenet og ventet. Minuttene dro lange og jeg satt og så hvordan osten sakte boblet opp og ble gyllenbrun. Da ti minutter hadde gått vippet jeg ut første pizzaen og kuttet den hurtig og rutinert opp med pizzakniven. Førsteinntrykk av den ferdigstekte pizzaen.. Vel, se for deg en plate grå kartong du har lagt 4 biter av den billigste pølsa du kan finne i kjøttdisken på, deretter dekker du den med vannblemmehud som skal se ut som ost og 3 biter paprika. Appetittvekkende var ikke ordet som surret rundt i hodet mitt.
Men som fattig student har jeg lært meg at alt skal ned, leave no man behind osv. Så jeg satte alle kluter til og kastet meg over pizzaen som SuperMario på fargerike sopper.
Vel, det smakte varmt, litt ost her og der, men den av en eller annen grunn hadde produsentene dratt på noe jævlig med fett i pizzasausen, sikkert for at folk skulle bli mette. Uansett, jeg endte med å legge tørkepapir på pizzaen for å absorbere bort fettet og når man kan se gjennom papiret etter 3 sekunder, da er det nok fett til å skremme kransarteriene på selv den mest herdede amerikaner. Etter en fettsuging av pizzaen var den enda spiselig, ingen kulinarisk opplevelse som sagt og jeg var mer daff enn mett etter den første. Den andre pizzaen spiste jeg halvparten av før jeg fant ut for meg selv at, faen heller, det er greit å være sparsommelig student men om jeg virkelig må lide meg gjennom måltidene så spiser jeg heller hybelkaniner og ting jeg finner bakerst i kjøleskapet enn pizza jeg må fettsuge flere ganger i løpet av måltidet.
Så fredagen endtes med film og chilinøtter, og et og et halvt glass rødvin. Kos!



Lørdag: Vel, opp og ut av senga tidlig på morgenen med murrende hodepine. Den orginale planen fra enkelte av utbyttestudentene om å dra til København kl 6 om morgenen for å få med seg mest mulig hadde jeg glatt torpedert og senket med logiske argumenter og whining så vi bestemte oss for å ta toget kl 10 i steden. Passet meg mye bedre, sove et par timer ekstra og ærlig talt, i og med at butikkene ikke åpner før 10 i Køben er det da ganske dølt å tusle rundt der i morgentåken?
Uansett, forkjølelsen min var ikke bedre på lørdag morgen, nesa var tettere enn dusjsluket i en damedusj og hodet kjentes ullent, tungt og murrende hodepine langt bak i skallen. Perfekt start på en lørdag. Etter en hurtig frokost og en episode av Star wars clone wars tegnefilmene var det bare å løpe til stasjonen for å finne Bastian og Isabelle så vi kunne komme oss på toget og komme oss til Køben. Resten av folket hadde tatt et tidligere tog så skulle vi finne de der seinere. I og med at køben bare er litt større enn baksiden av hånden min er det jo enkelt å finne andre der, særlig når man ikke kan kommunisere noe særlig via mobil pga priser på grensen til RAN og ingen egentlig vet hvor de er i forhold til andre ting i byen. Brevdueinstinkt er en fin ting å ha i hvertfall.
På toget fikk Bastian og jeg en del skråblikk fra andre passasjerer da vi hadde spontanhandlet et par rundstykker og skinke og brukte fingre og oppfinnsomhet til å forvandle små tørre rundstykker til rundstykker med skinke i. Forestill deg en stor rødhåret bråkete tysker som sloss med et rundstykke så sesamfrø og skinkepakker flyr så ser du tegninga. Særlig i og med at hele togvognen var full av andre mennesker. Er så det skal være.
Det hele ble bare bedre da vi begynte å spøke med Bastians tyske avstamming og han presterte å dra en del særs grove vitser som kan ha vært noe på kanten politisk sett.. Dessuten skal det vel sies at vi oppmuntret til det. Vi delte 4 seter med en fremmed mann og etter 10 minutter så han på oss på samme måte som folk i dyrehagen ser på skumle dyr. Litt sånn.. Skrekkblandet fasinasjon.

1 time, 5 jødevitser og nok pupp og snuskesnakk til å få paven til å fordømme sjelene våre var vi fremme i Køben, det første som slo oss var, at vi ikke visste hvor de andre var, what so ever. Etter et par SMS frem og tilbake og litt spontanvandring rundt strøget, opp og ned sidegater og rundt stasjonen et par ganger fant vi ut at; De var i Christiania, vi visste ikke hvor Christiania var i forhold til oss, vi hadde ingen danske penger og Isabelle hadde ikke visakort så hun kunne ikke ta ut penger. På toppen av det virket det som en del dansker ikke forstod hva Bastian og Isabelle sa så jeg måtte snakke, men jeg forstår dansk svært dårlig så jeg kunne spørre om hvor vi skulle men hadde ingen aning om hva folk svarte. Sjakk..
Etter mye om og men fant vi ut at vi skulle ta en buss til de andre, så da vi hadde penger og hadde funnet bussholdeplassen og alt var kremkake fikk Bastian en SMS der de gav beskjed om at de hadde gått fra Christiania og gått oppover mot Strøget.. Denne lille buss/gå rundt/finne Christiania historien tok omtrent 2 timer for oss.
Anyhow. Vi skippet bussen, gikk oppover strøget og etter mye om og men fant vi til slutt de andre rett utenfor operaen om jeg ikke tok helt feil av de danske skiltene.
Om du tror det har vært party å koordinere tre pers rundt i Køben, da kan du forestille deg hvordan det er å være del av en gruppe bestående av høylydte spanioler med kameraer, ukrainere, tyskere, australiere og briter som alle vil se forskjellige deler av byen, dårlig kommunikasjon og forskjellige mål og ønsker gjorde det hele til en kaotisk saueflokk som måtte frem med kartet og ordbøker på hvert eneste gatehjørne.
Hodepine! Jeg knasket panodil og drakk vann hele dagen. Heldigvis hadde jeg lue, skjerf og varm jakke så kunne bare trekke meg inn i jakka og la beina følge de andre.

Lunch var og et lite eventyr for seg selv. Tatt i betrakning at folk har forskjellig økonomi var det heftige diskusjoner om hvor vi skulle spise. For min del betydde det ikke så mye om jeg betalte 80 eller110 for et godt måltid men det er jo forståelig at folk ikke var så hyppe på å bruke 2/3 deler av månedsbudsjettet på mat i Køben så vi gikk gatelangs over større deler av byen for å finne et billig sted å spise. Jeg ble imponert over enfoldigheten til folk når vi gikk langs den bedre delen av havnen og kikket på smårestaurantene der, menyene startet gjerne på 245 og opp i pris og folk ville se langs hele rekka for å se om det kanskje lå en liten restaurant som var billigere.. Vel, om jeg drev restaurant der ville jeg ikke gitt bort maten min billigere enn naboene. Men var jo hyggelig å titte om ikke annet.
Vi endte på en liten pizza/kebab restaurant i en bakgate som serverte kebab+brus for 60 spenn. Ålreit pris og så lenge det bare var litt salmonella i kjøttet så ser jeg på det hele som et kupp.



Vi kikket også på det minst imponerende kunstverket i hele verden mens vi var der. Havfruen på steinen. Ærlig talt, det er borger, store statuer av riddere og damer i blondeskjørt med kjoler og jeg vet ikke hva over alt rundt der men alle vil se den lille damen. Vel den var jo fin men jeg foretrekker borgen. Funny fact forresten, skulptøren som lagde den brukte kona sin kropp som modell for kroppen, og hodet til en annen dame.

Litt imponerende er den jo faktisk.

Så. Etter statuen var det hardcore turistfotografering av borger, statuer og en tur gjennom kongens hage. Vi fant et tre som var en krysning av epler og pærer som hadde rare frukter hengende under greinene.. Jeg ville smake men epleslang i kongens hage er kanskje ikke det lureste å gjøre. Ville sett bra ut på rullebladet forsåvidt. Epleslang i kongens hage..

Etter hvert som dagen gikk tuslet vi tilbake mot stasjonen for å finne et tog tilbake til Lund. Det var regn i luften og kaldt så det var greit å komme seg til stasjonen. Folket skulle dessuten ut å feste seinere så var greit å ikke komme tilbake for seint. Jeg derimot så bare frem mot kosebukser og te i leiligheten min.
På vei hjem til leiligheten svingte jeg innom matbutikken og kjøpte med meg en kald kylling og litt brød. Tenkte at kylling og poteter med salat er grei kveldsmat.
Så satte på ovnen og ringte med mamma, det ble en kort samtale for jeg merket at det luktet mistenkelig brent i leiligheten min.
Husker du pizzaene? De fettete jævlene? Vel, det viste seg at fettet hadde rent ned i bunnen av ovnen min, så da jeg kom på kjøkkenet så det ut som jeg hadde oljebrann i ovnen. Så måtte opp med kjøkkenvinduer for å få ut røyken og vente til ovnen var kald, så jeg kunne vaske den ren før jeg kunne varme opp kyllingen min. Alt dette mens nesa rant som niagarafossen og jeg hostet som en kolspasient på joggetur. Niiice!

Så, etter middag var jeg ganske så trøtt og sliten og avsluttet kvelden med å sende en mail til Lisa før jeg krabbet under dyna. Fin avslutning på kvelden egentlig. Oh jeg har forresten lagd en video til Lisa og, siden vi snart har vært sammen et år så bestemte jeg meg for å lage noe litt personlig og morsomt så jeg har brukt siste uka på å herje hardt med videoredigeringsprogram fra helvete for å lage en liten videosnutt. Legger den ut under her :)

Island, opplevelser, kalde føtter og kjærlighet

Vel. Da var jeg tilbake igjen i Sverige. Det første som slår meg er at det er mye varmere her! Kanskje ikke så rart siden Sverige (og Skåne spesielt) ligger ganske så mye lengre sør enn Island og derfor får mer sol og varme men det var uansett en ganske stor forskjell å gå fra vinterlue, ullsokker og ullgenser til tskjorte og åpen balkongdør som jeg har her nå. Sola steiker ute, bladene er fremdeles grønne på trærne og potteplantene i vinduet gror som aldri før. Det hadde tilogmed spiret opp 2 nye skudd mens jeg var på Island. Bare dumt de har stått i mørket på badet og dermed ikke fått tilgang til energi fra sola så vet ikke om de overlever eller ikke. Oh well tiden får vise. Jeg har forsåvidt skjerf og ullsokker på her nå, er blitt litt småforkjøla så vil ikke utfordre sjebnen med kalde føtter i dag. Heller prøve å bli frisk så fort som mulig.

Så, tilbake til Island, dagene der gikk så fort og det er så mye jeg gjerne vil fortelle om og oppleve igjen, fra bitende vind, snøfnugg i luften, varmende sol i ansiktet og kjærlighet, varmende kjærlighet som overvinner avstand, kulde og ensomhet.

Torsdag: Lisa måtte innom skolen på formiddagen for å undersøke og regne på et par laborationsresultater. Jeg brukte tiden til å gjøre meg kjent med kaffemaskinene på det islandske universitetet. Beklageligvis kunne jeg ikke herje løs med kaffekoppene da jeg måtte på do allerede 3 minutter etter at hun hadde gått og det ville sett ganske sprøtt ut om jeg skulle dra med meg klær for 2 personer og en påskrudd lap-top inn foran pisserenna.. Så jeg måtte rett og slett sitte og sende lange lengselsfulle blikk mot kaffemaskinen og herje litt på facebook og blogg til hun kom tilbake. Det naturvitenskapelige fakultetet der hun leser er veldig moderne, hvite vegger, flashy design på møbler og glassdører.. Det er og ganske upersonlig og kaldt. Jeg vet ikke, jeg foretrekker Lunds litt slitte hjemmekoselige ekologihus sånn sett jeg da.
Ettermiddagen tok vi ute i fjellet, vi tok bussen ut til et lite fjell utenfor Reykjavik som het Eksje der det var fine turområder man kunne vandre i. Var ganske festlig for vi måtte bytte buss for å komme rett og en liten stund var det en del språklig forvirring innen vi fant ut hvor vi egentlig var på vei og hvor vi skulle av. En lokal islending som gikk av på samme stopp som oss engstet seg for om vi hadde nok varme klær siden vi var turister og ikke lokalkjent. Heldigvis hadde vi pakket med oss nok ull til å kunne gå gode som sauer i en saueflokk. Bilder ligger forresten på facebook.

Så, ellers.. Vi leide en bil, en liten toyota Yaris og kjørte langs sørkysten av Island. Jeg har forelsket meg i islandske fjell og sett varme kilder (they are awesome!). Vi spiste på en fancy restaurant og ellers kan man vel bare oppsummere med at det nok var den beste ferien jeg har hatt til nå i mitt liv. Så ja. Anbefaler alle å dra til Island :)

Island dag 2

Vel. Da var dag to igang. Lisa er på labben og jobber, og jeg sitter i kaféet på naturvitenskapsbygningen ved universitetet. Laborationen varer forsåvidt bare en 3 kvarter og jeg har fått tilgang til kaffekortet hennes, noe som i mine öyne er som å sette bukken til
å passe havresekken.. Så jeg har det vel egentlig som plommen i egget her jeg sitter akkurat nå.
Det virker som om vinteren er på vei til Island nå. Utenfor vinduet her jeg sitter kan jeg se opp mot en del av fjellene som ligger rundt Reykjavik og alle toppene er dekket av snö. Det kan også merkes i luften i byen, det er kaldt, typ 4-6 grader på dagen og skylaget ligger tungt og tett over alt. Jeg er vel litt gal men jeg skulle gjerne opplevd snö her. Det hadde värt fantastisk fint å sett Reykjavik dekket i et fint lag med snö. Det hadde forsåvidt gjort ting lite mer jobbigt og men.

Senere i dag skal vi opp på en av de lokale fjelltoppene her, det går forhåpentligvis sti helt til toppen. Jeg skal pakke med meg alt av ull jeg har liggende vet jeg, varme klär og litt niste er viktig når man skal gå tur i kaldt halvguffent vär. Skal pakke med meg kameraet så jeg får tatt litt bilder i hvertfall. Tror fjellet vi skal vandre opp heter Eksje eller noe i den duren. Husker ikke i farten her jeg sitter.
I morgen skal vi ut å ri på små hårete hester. Jeg gleder meg, skjönt litt nervös og. Det blir förste gangen jeg pröver å ri så skal bli spennende å se hvordan det går. Skal sörge for å få den lateste tregeste laveste hesten i hvertfall. En jeg kan hoppe av uten å väre redd for större skader pga höyde eller fart. Gleder meg i hvertfall grundig mye til å få sett litt islandsk natur. Det er helt sprött å se her, fjellene og de åpne områdene er stort sett ikke begrodd av noe. Det er svärt få arter som kan bosette seg der grunnet at det ikke finnes noe näring å ta opp. Så er litt rart å se milevis med nesten döde sorte områder over alt, med unntak av en og annen hardt kjempende gresstust. Dette er virkelig ikke stedet å dryke rosehage og orkideer.
Skal sörge for å få tatt noen bilder av meg som islandsk cowboy også, skjönt det blir vel heller saueboy eller noe den duren her på Island, er ikke så mange kuer her.. Saueboy hörtes bare feil ut.. Stryke siste setningen.

I går lagde vi god middag, lasagne/mousakka med squash! Perfekt myspysmiddag man kan nyte med litt vin og danse rundt på kjökkenet mens maten er i ovnen. Det er kanskje noe av det man savner mest med at Lisa er på Island, det å lage stor middag og tulle rundt på kjökkenet mens man venter på maten. Resten av kvelden brukte vi til å se 3 episoder av true blood og bare myse mens stjernene tittet frem på himmelen. Mys åt folket!

Så, da var labben ferdig, på tide å komme seg ut i kulden igjen og titte videre på Island. Blogger videre sen!

Så, da var vi tilbake fra vandringen. Det ble en god tretimerstur i en liten sort fjellside med spontane busker og trär her og der. På fjelltoppene lå det litt snö og jaggu begynte det å snö når vi var midt oppi fjellsiden. Ikke så mye, bare litt lett snö her og der men nok til at vi fikk tatt et par bilder av snökrystaller på votter og luer. Det ble også ganske så grasalt kaldt etter hvert som vinden og snöen blåste over oss. Nå er det dusj, pizza, rödvin og true blood som står på programmet. I morgen skal vi ut og ri hester. Jeg skal helt klart pakke på meg alt jeg har av ullklär da og. Var kaldt nok i dag så blir spennende å se hvordan det blir i morgen om temperaturen fortsetter å falle..

Island!

Vel, först ut kan jeg skrive litt om ekskursjonen jeg var på forrige uke, ekologieksursjon. Var ganske kult men litt for lange dager etter min smak. Heldigvis var folket trevligt og vi var heldige med väret så jeg kan vel egentlig ikke klage noe särlig. Bilder ligger på face for alle som vil se.

Så, nå, over til de viktigere sakene. Jeg er jo på Island! Sagaöya! Og her skinner solen og vinden blåser gjennom gatene. Det tok ganske lang tid å reise hit forsåvidt, jeg dro fra lund kl 5 i går på dagen og var fremme her hos lisa nesten kl 1 om natten så det var lagom lang dag med tanke på at man stort sett bare hadde mackor å spise på. Riktignok hadde jeg sexy mackor med rödbetesallad og peppersalami men etter 5 stykker blir man lite seg i magen.
Flyturen over tok 3 timmer og 20 minutter, jeg skulle egentlig sitte helt bakerst i flyet ved siden av toalettet men takket väre sjebnen endte jeg opp på buisness class. Det var en familie med baby i babysete som lurte på om jeg kunne sitte et annet sted sånn at de kunne få ha setet mitt til barnesetet, og siden det ikke var noe problem for meg å flytte meg så sa personalet at de skulle finne en annen plass til meg, og vips så satt jeg på vindusplass på förste klasse med ekstra beinplass, dvd filmer og gratis brus og nötter. Lönner seg å väre snill. På toppen av det hele satt det en gammel dansk biolog ved siden av meg på flyet som til vanlig jobbet på Grönland. Han var på vei dit nå og anbefalte meg virkelig å ta turen over om jeg var sugen på å se polarrev og mye annet fint dyreliv. Hadde jeg bare hatt pengene og tiden skulle jeg virkelig dratt over dit. Så flyturen ble en miks av film, nötter, sovesove, skravle om biologi og miljövern og ellers bare sitte og titte ut på skyene langt under flyet.
Vi flöy i fölge datamaskinen på flyet i 11 000 meters höyde. Det tror jeg er ny rekord for min del.
Keflavik flyplass minnet meg ekstremt mye om Bardufoss flyplass. Jeg tror nok det er samme arkitekten på begge steder, bortsett fra menneskene som kom med samme flyet som meg og et par tollere var stedet mer eller mindre forlatt. Jeg hadde värt pinlig nöyaktig med å holde meg innenfor kvoten på alkohol nå når jeg kom over hit for å slippe å havne i noen kjipe situasjoner men det kunne jeg visst tatt med ro. De lokale islendingene pakket på seg posevis med alkohol og tollerne vinket oss rett gjennom enda de tydeligvis bröt tollreglene. Småsmugling er visst ikke noe å bry seg om for islandske tollere. Er vel fordi alle tydeligvis kjenner alle her. På bussen inn til Reykjavik virket det også som at alle kjente alle, når passasjerene roper hadet til folk som går av bussen og folk vinker i vinduene og greier er det tydelig at man er på et lite sted.

Ellers kan jeg jo og nevne at laptopen min har avgått med döden, jeg har den med her for tenkte å skrive og jobbe litt på den men den har tydeligvis dödd fullstendig på veien over fra Sverige til Island. Så den kan man bare kaste. Typisk. Har ikke råd til noen ny nå heller. Får heller prioritere det til våren kanskje. Må jobbe litt mer först. Kanskje til jul eller noe.. Kanskje man kan finne noe brukt eventuelt. Får se.

Törrfisk med smör er godt! Men bare 2-3 biter, etter en hel pakke blir man litt uggen.. Men jeg skal helt klart fylle alt tomrom i bagasjen min med törrfiskbiter. Tipper hver eneste katt i Sverige kommer til å henge utenfor leiligheten min i tiden fremover men det bryr jeg meg ikke om så lenge jeg får ha törrfisken min! Kanskje det er enda bedre med majones? Jeg aner et forskningsprosjekt i horisonten..

En annen kuriositet med Island er at alt varmtvann i kranene her kommer fra varme kilder, så det lukter råtne egg og fyllepromp hver gang man vasker hendene eller dusjer. Ingen hadde fortalt det til meg så da jeg stod og vasket hendene kunne jeg ikke forstå hvorfor jeg syntes det luktet like jävlig av meg. Man blir også litt glatt og slimete på huden av varmtvannet men det går bort med kaldtvann og såpe. Lurer veldig på hvorfor svovelforbindelsene oppfattes som slimete, er akkurat som at de ikke er vannlöselige eller at de sitter i huden så lenge det hele tiden tilföres mer fra varmtvannet. Blir jo borte straks man bruker kaldtvann.
Uansett, det resulterer i at jeg dusjer i noe som i beste fall kan kaldes smålunkent vann, ikke snakk om at jeg vil gå ut av dusjen og lukte egg. Heller fryse litt i dusjen da og föle meg ren.

Etterpå skal vi Reykjavik rundt på en liten shoppingrunde. Jeg, mitt fe, klarte å dra til Island med 5 ullgensere, 3 par ullsokker, 3 bukser, grove stövler og sko og alt annet for å overleve en liten istid, det eneste jeg glemte var boksershortser.. Så må ut og handle litt. Wups!

Jeg har også oppdaget at de har KFC (Kentucky Fried Chicken) her på Island så jeg leker med tanken på å gå litt carnivourus en dag og angripe en kilosbötte med kyllingvinger frityrstekt i transfett og krydret med salt. Tross alt,KFC finnes jo ikke i hverken Norge eller (såvidt jeg vet Sverige eller Danmark) og jeg må jo se hva all the fuzz is about når folk snakker med kjärlighet i stemmen om The Colonel..

Bilder kommer opp så fort jeg får koblet opp kameraet og fikset litt. Kan hende det ikke ordner seg för jeg er hjemme i Lund forsåvidt, kameraet krever kjip programvare for å samarbeide. Stusselig men sant.

Kladdkaka, ekskursjon og fest.

Kladdkaka er kos, spesielt på en lørdag kveld når man er litt trøtt, litt seg og er mer for sosialt samvær med kompiser enn grisefyll og herjing. Men la oss først starte på fredagen.
Korridorsfest på Delfi, alkohol, altfor høy listepopmusikk, og så mye folk at man stort sett måtte sette verdensrekord i albuedytting hver gang man skulle ut å lufte seg eller hente øl. Jeg overdriver nok ikke så veldig mye om jeg tipper på at det var over 100 personer innendørs og utenfor korridoren da vi var der.
Jeg fikk litt flashbacks fra troppetransport fra militæret der man stod/satt så tett at man ikke kunne røre seg og alle måtte rope til hverandre pga bråket så var helt umulig å høre hva noen sa. Med andre ord en skikkelig hurrafest. Jeg var der med Kristian og møtte en del andre kjentfolk, blant annet min "sidekick" fra floristiken, Nils, som kunne fortelle at Almenn og analytisk kjemikursen han leser nå var utrolig kjedelig og trist og at han savnet oss biologer.
Tydeligvis ikke så mye som har endret seg på kjemicentrum de siste 2 årene med andre ord.
Etter hvert som kvelden skred frem ble det mer og mer svuppelyder når man gikk rundt der, 100+ fulle pers som søler øl og sukkerdrinker på gulvet forvandler fort et rent korridorsgulv til den jævligste hengemyr. Et par steder tror jeg nesten folk bare hadde helt drikkevarene på gulvet. Det er en av grunnene til at jeg hater å ha fest. Er så jævlig når folk forvandler et lagom reint område til slagmark og søppeldynge på 4-5 timer.

Men det skal også sies at det var en heidundrandes fest og veldig sosialt så skal ikke klage. Var hyggelig å sitte på kjøkkenet med Kristian og Karolin og snakke med de, var et par andre der og men husker ikke navnene på de i farten men jevnt over hyggelig. Vi fant ut at det var lettere å krabbe ut og inn vinduene enn å prøve å gå gjennom korridorene for å komme seg ut i buskene. Det å finne en ledig do på studentefest er som å finne en diamant i ørkenen. Stort sett er de opptatt av klinende par, folk som spyr, folk som sminker seg eller så ser det ut som noen har dratt av en bombe av dopapir der inne.
Nå er nok bildet jeg har her litt værre enn noe jeg har sett på noen studentefest/nation men dere tar hintet, bedre å pisse i buskene enn å oppleve å se at skolissene absorberer det våte (man håper og ber til gud bare er vannsprut) fra gulvet. Det er ikke få par skolisser jeg har funnet ut at jeg aldri tør ta i igjen. Sko med borrelås og sugekopper under for økt grep hadde vært helt sjef når man skal inn og herje ved pissoaret.

Nå har jeg kaffekoppen i neven og spontanpakker litt bagasje og planlegger kjekke ting å ha med til eksursjonen i morgen, so far, not good. Jeg er ikke helt i pakkehumør. Trenger inspirasjon. Heldigvis kommer Marie over en tur etterpå, da blir det fika og skravle litt.
Da var alt pakket og klart, jeg stiller jo forberedt for alt med termos, ullklær, shorts, bandasjer, paracet, brannskadebandasjer, kikkert, sitteplate, regntøy, kurslitteratur og stort sett alt mulig annet kjekt jeg kan komme på å putte i baggen. Jeg skal nok overleve tenker jeg.


Jeg har forresten rundet 100 innlegg her nå! Det burde jeg egentlig feire på en eller annen måte. Vet ikke hvor mange det er som følger bloggen men har jo blitt en del skriving her i hvertfall så. Oh vet hvordan jeg skal feire. Jeg har jo flapjacks!
Syv små flapjacks og jeg gleder meg til å ta de med meg ut på tur. Er kjekt å ha egentlig, energi, og man blir litt mett av de og for er ganske mye havre. Om det blir regn og drittvær så kommer jeg fort vekk til å redde meg på de og te den kommende uka vet jeg.

Hegg og jeg spontanbakte kladdkaka lørdag kveld, den ble sinnsykt god men jag tror inte man skal spise det for ofte. Når det knaser i sukker og smaker smør av kakedeigen. Da er det ikke akkurat helsekost..badass kakerøre.

Godt!

Så nå er det søndag kveld. Jeg har spist en grei middag, kyllinggryte fra forrige uke, tine opp og koke opp. Enkelt og greit. Så tror det blir en film eller kanskje en varm dusj og bok i kveld. Siste kvelden i min seng på et par dager så greit å sove ut mens man kan.
Håper uka går fort for så snart denne uken er forbi er det bare litt tid så er jeg på Island.. Bade i den blå lagunen!