Luksefjell rundt del 2

Vel om ikke annet var været bedre. Vi hadde flaks og regnskyene hadde tatt turen over til nabofylket så dag to av sykkeleventyret kunne gjennomføres uten frykt for spontane sprutskurer fra oven.Bare bittelitt vann i de skyene.

Turen startet igjen fra Luksefjell kirke og vi hadde bestemt oss for å utforske en annen del av området denne dagen da vi tross alt hadde kart og det er jo ltt mer spennende å ha litt variasjon i turene enn å kjøre samme løypa 2 dager på rad. Det er er som kokt first-price pasta uten saus. Stusselig og monotont.

Løypas lengde skulle bare være i nærheten av 3 mil totalt og med tanke på at vi hadde godt med vann og snickers nok til å gi et sukkersjokk av de helt skjeldne burde det jo gått med et smil. Men dengang ei..
Det første som tok oss med storm var gnagsårene i ræva! Pappa og Nikolai har dyre sykkelbukser med ekstra puter så de har i det minste litt polstring, jeg derimot sykler i en sykkelbukse som nok har vært myndig en god stund etter norsk lov. Den har ikke puter, den har bare et tynt tynt lærpusseskinn som er blankpolert av rævgnukk i timesvis på harde sykkelseter. Sjarmerende.
Som den stolte tøffe jævelen Nikolai er kunne han jo ikke inrømme med ord at han var noe sår i stussen der han satt og gnukket oppover bakkene men det var lett å se at han hadde det noe ubehagelig til varmen satte seg i kroppen. Han hadde et stramt smil og noe rød hudfarge kombinert med en lett stiv sykleteknikk. Knepet er bare å sykle så mye i løpet av en sesong at ubehaget gir seg. Jeg er litt skeptisk til den logikken egentlig, betyr det at noe med nerver der nede rett og slett klemmes i stykker siden det slutter å gjøre vondt da? Skeeeptisk.

Oppoverbakke på oppoverbakke med en bratt vinkel var det eneste vi så for over en mil. Det var nesten som Oslo børs på en dårlig dag, bratte jævla kurver over alt.
Fatter og jeg har jo tjuvtrent en god del på sykling tidligere i sommer så vi har på en måte blitt vant til følelsen av å ha nok melkesyre i låra til å utkonkurrere Tine i yoghurtproduksjon på en god dag men det skal nå enda sies at det enkelte steder var en stri tørn, mye på grunn av kombinasjonen stekende sol, varme og øl kvelden før. Men man skal jo ikke klage, øl er jo tross alt gudenes ambrosia og som alle vet, en god belønning etter en lang slitsom dag.
Nikolai var også her noe tung i tråkkene. Kanskje ikke så rart i og med at det var hans tredje sykkeltur i sommer, og pappa og jeg derimot har vært ute flere ganger i uka hele sommeren. Han ble noe bitter da jeg syklet ved siden av han og nynnet brelett melodien med et lett tråkk på pedalene. Ahh det å kunne være en liten mobbende lillebror er herlig.

Røslig oppoverbakke. Vi skulle til toppen via et par veier på kryss og tvers.

Turkartene vi fant hengende rundt i skogen var av varierende kvalitet. Ikke veldig lett å tolke egentlig.
Det ene var mer bleika enn en nylig avdødd popstjerne..

Kan du tolke dette er du god

Midtveis i turen var det snickerspause på Sommerseter turisthytte midt oppe i skogen. En liten gammel trehytte der det nok var en del fiskere og turgåere før oss som hadde tatt seg en pust i bakken. I hvertfall vitnet et par tomme ølbokser og en jägerflaske om det. Sykkelrace kunne blitt vel utfordrende med jäger på flaska. Skjønt, kanskje jeg skal introdusere det som en ny studentsport. Eller, det har allerede blitt gjort når jeg tenker meg om.

Snickers i magen og 80-tallshår!

Etter et par ganske raske nedoverbakker var det bare å komme seg inn i bilen og hjem til mor med oksygentelt og trøstekaffe. Slitne gutter trenger litt av det av og til og. Nedoverbakkene var jo helt sjef å kjøre forsåvid.

Ser ikke så bratt ut men gikk fort nedover etter hvert.