Hyttetur og parasitter

Vel, da var det på tide å blogge litt igjen. Forrige uke gikk med i en fei, eksursjon, gruppearbeid og hyttetur på hytta til Kristian. Jeg fikk overdose bacon og var døden nær etter et litt for slitsomt møte med det canadiske kjøkken. Jeg trodde jeg var glad i kjøtt men den gjengen der hadde samme innstilling til kjøtt som Keith Richards til narko, det er alltid plass til mer, man skal gjerne prøve det uprøvde og det er ingenting som er så festlig som en durabelig overdose.
Her i skandinavia er kjøtt stort sett en del av et større måltid og skal jo som kjent ikke være hovedbestanddelen, men enkelte amerikanere og canadiere har visst et nesten fetisjistisisk forhold til biff og indrefilet så der skal man gjerne sørge for at mest mulig av tallerkenen er dekket av protein, fett og mer protein.

Bacon, heroin, pølser? Det er kos alt sammen eller hva?

Så la meg så fortelle om dette gastronomiske fråtseriet jeg bedrev i helgen.
Middag fredag; Natchos med smeltet ost og kjøttdeig med krydder.. Bare her burde en alarmklokke gå, hva med grønnsakene spør du kanskje? Vel, de var mikset opp i tacosausen..
Lørdag grillet vi hamburgere der hver hamburger var mellom 270-360 g oksekjøttdeig, til burgerne hadde vi, ketsjup, dressing, sennep og bittelitt salat. Halvveis gjennom andre burgeren fikk jeg løk og tomat cravings og måtte angripe grønnsaksskuffen i kjøleskapet. Greit nok, det var kanskje ikke så internasjonalt av meg å blande inn grønnsaker på den måten men jeg er norsk! Løk på burgern er hellig for min del. Til dessert etter godt over en halv kilo burgermiddag var det ostekake varmet i ovn. Den var ingen schlager for andre enn meg forsåvidt, da de andre syntes at svensk ostekake var klumpete smaksløst og skuffende. Kvelden endte derfor med en grundig forspisning. Kombinasjonen baconcheeseburger med påfølgende ostekake var nesten nok til å ta knekken på den stakkars studentemagen min. For en mage som ellers er vant med grønnsaksmix og tunfisk var tunge fettburgere og ostekake omtrent like lettfordøyelig som lærhansker og småstein. Men godt var det, og det var jo det viktigste.
Søndag morgen var bordet igjen dekket med godsaker (bokstavelig talt).
Det var canadiske pannekaker, minimum 2 cm tykke, dekket med lønnesirup. Bacon, skinke, french toast (minnet om arme riddere men med mer fett?), ost av forskjellige typer og juice av forskjellige typer. Siden jeg ikke hadde lært noe av kvelden innen så sørget jeg for å igjen forspise meg grundig. Dersom fråtseri virkelig er en dødssynd har jeg nok overskredet grensen min for en stund fremover. Denne uka blir det nok litt lette middager, grønnsaker, fisk og ellers sunne saker. Skjønner godt folk blir daffe av å spise amerikansk kost over flere år. Jeg var vrak etter 48 timer, tør ikke tenke på hvordan kroppen hadde vært etter ei uke på det der.

Så som oppsummering, helga gikk stort sett med til mat og litt alkohol, var også veldig sosialt forsåvidt, møtte nye kjæresten til Kristian, og en venninne av henne. De var begge canadiere og derav grunnen til at vi måtte prøve oss på canadisk mat. Tanya, kjæresten til Kristian kom forresten fra Alberta (Canadas svar på Texas) og hadde aldri spist sau, og visste ikke det var mulig... Neste gang skal de få smalahove av meg!Delikatesse!

Så. Etter et langt opphold syntes jeg det er på tide å lage en liten liste over skumle ekle ting igjen. Lenge siden jeg har skrivd om biologiting og nå har jeg tenkt til å skrive litt her om en helt særegen del av dyreriket som har interessert meg en god stund, nemlig parasitter.

Først ut på listen over stygge jævler er hakemarken (Ancylostoma duodenale).
Denne lille sniken er ofte å finne i tropiske områder der folk går barbeint i sanden. Den bruker munndelene til å penetrere (gnage seg gjennom) huden i føttene, og følger deretter blodbanen til tarmen der den biter seg fast i tarmveggen og suger blod.
Den kan også krabbe rundt under huden og spre seg til andre organer i kroppen. Den er også så effektiv til nettopp å suge blod at den kan gi alvorlig jernmangel og gjøre ofrene blodfattige.

Fot med hakemark. Om du ser noe sånt er det på tide å gå til legen..

Nr 2 ut: Rundmark (Ascaris). Rundmarken deles i 2 familier, barnemark og spolmark og de tilhører egentlig fylumet nematode. Uansett, disse kan gro opp til 40 cm lange og tar også bolig i vertens tynntarm der de bruker sine mindre delikate lepper til å bore seg inn i tarmveggen og suge næring. I skrivende stund har ca 25% av verdens befolkning denne parasitten i seg og den gir negative skadevirkninger som feber, slapphet, og kan gi alvorlige blokkeringer av tarmen, det er og beregnet at ca 20 000 dør av denne parasitten hvert år. For å si det sånn, det finnes andre bilder der ute der man ser litt mer hvordan det ser ut, forestill deg 5 kilo sprellende spagetti med tenner på vei gjennom kroppen så har du et ganske realistisk bilde av hva jeg akkurat har sett i læreboka..

Nr 3: Guineaorm eller medinaorm, (Dracunculus medinensis) en rundorm som nå bare forekommer i Afrika, i enkelte land sør for Sahara. Smittekilden er drikkevann som inneholder 0,5–2 mm store krepsdyr i slekten Cyclops, som er bærere av larvestadiet. Den voksne rundormen (hunnen) kan bli én meter lang og lever i kroppens bindevev, særlig på bena. Når den er kjønnsmoden, finner den veien gjennom huden og legger myriader av larver når bena kommer i vann. For å sikre at verten (mennesket) putter bena i vannet sørger guineaormen for å lage en blemme der den skal trenge gjennom huden, som gjør utrolig vondt og derfor fører til at mange naturlig nok putter føttene i vann for å lindre og dempe smertene.
For å kvitte seg med den må man skjære opp blemmen og sakte dra ut ormen, bare et par cm pr dag, samtidig som den spiser og koser seg i kjøttet under huden. Festlig å vite at den kan bli over en meter lang.


Nr 4: Bendelormer (Cestoda). Dersom du trodde guineaormen med sin ene meter var ekle saker vil du sikkert syntes det er ekstra guffent å få vite at bendelormen kan, i et egnet habitat(menneske/ku tarm) Vokse opp til å i gjennomsnitt nå 3-5 meter, og det har til og med blitt registrert individer på 12 meter. Til tross for sin jævlige størrelse er den, så lenge den holder seg i tarmen ikke noe særlig problem for verten annet enn at den forsyner seg grovt av næringen verten tar til seg. Derimot, om den følger blodbanen til andre indre organer kan det dannes cyster der tusenvis av bendelormer gror sammen og suger næring fra verten, og dersom en av disse cystene sprekker er det høy risk at verten dør som følge av sjokket dette medfører.


Nr 5: Filariasis er en annen mikroskopisk rundorm som infekterer sin vert via en mygg. Når den først har kommet i en vert beveger den seg via lymfesystemet til føttene der den blokkerer lymfesystemet mens den spiser, vokser og reproduserer seg. Dette fører ofte til grusomme tilfeller av Elephantiasis som følge av oppblokkerte lymfebaner. Når de nye larvene så skal spre seg transporterer de seg fra lynfesystemet opp til lungene via dagtid for så, når det er natt, la seg spre ut i blodkarene i huden, slik at de lettere skal kunne plukkes opp av en mygg, som dermed tar med seg parasittlarvene ut og sprer de til en ny vert. Sirkelen er sluttet.



Så. Da har jeg kommet til den siste jævelen for i kveld. Nemlig amøben Naegleria fowleri.
Denne amøben kalles ofte på folkemunne den hjernespisende amøben, og det er med god grunn. Den er frilevende, og det som gjør den så spesiell i forhold til de andre parasittene er at den fint kan overleve på alger og andre enkeltcellede organismer, menneskehjerner er bare en bonus for denne amøben. Den trives og lever i ferskvann, 25-30 grader varmt og er ofte å finne i svømmebassenger og stillestående innsjøer i Afrika, men også i USA og Europa.
Det er enda bra den ikke har mennesker som sin primærvert for med en dødsrate på 97% er det tydelig at den lett kunne spolert badeferiene om den hadde jaktet aktivt etter mennesker.
Så, hva gjør den så farlig? Dersom man får vann i nesa, vil denne amøben følge den første hjernenerven (nervus olfactorius) opp inn i hjernen der den rett og slett begynner å spise synapsekoblingene mellom nervene. Den har også spesielle proteiner på utsiden av cellekroppen som gjør at den kan søke seg frem til områder med høy frekvens av nerver. Det sier seg selv at dette er usunt og som oftest intrer døden ca en uke etter at man har blitt infisert. Det finnes heller såvidt jeg har forstått ingen effektiv kur mot denne amøben. Men som sagt, den er ikke ute etter mennesker som primærvert og det har bare vært et par hundre registrerte dødsfall pga denne amøben siden 1939 og frem til nå. Heldigvis.

En liten massemorder i forkledning.
lyst til å ta en svømmetur nå?