Hva er forskjellen på vaniljesukker og bakepulver?

Vel, den ene smaker vanilje..

Dette er den lille historien om pizzaen jeg bakte i helga, som etter planen skulle bli en fin sexy liten pizza men som utviklet seg til en monstrøs deigklump med mikset smak av reke, tunfisk, løk og vanilje.
Så, for å begynne på begynnelsen, lørdag ettermiddag, jeg sitter og skriver på århundrets kjipeste prosjektarbeid, nemlig kommuneplanprosjektet vi holder på med i naturvårdskursen. Det er.. Vel det er definisjonen på tørt akkurat nå. Jeg har lest gjennom over hundre sider med byråkratisk vas om kontroll og sortering av søppel i Hörby kommune. Vel, det er faktisk lærerikt men er litt mye vas til nå. Uansett. Jeg hadde vært flink og vært oppe tidlig på lørdagen for å vaksinere meg og pugge hele dagen, og syntes at jeg fortjente noe ekstra på kvelden, så jeg bestemte meg for å spise pizza. Den orginale planen var å kjøpe en fra Mortens pizza men den planen ble skrotet til fordel for å spontanbake en pizza. Morsomt og billigere. Det var bare et par små problemer. Jeg hadde ingen gjær, så måtte ta det nest beste, bakepulver, og det å finne en oppskrift på pizzadeig med bakepulver viste seg å være litt vanskeligere enn å snuble over en med gjær. Anyhow.. Jeg mikset ihop mel, vann, bakepulver, smør og melk til en seig guffe som i følge oppskriften skulle slippe lett fra bollen, men som i mitt tilfelle minnet mest om tapetklister. Så jeg endte opp med å måtte tilsette en god del mer mel for at deigen i det hele tatt skulle være håndterbar. Når deigen endelig var rullet sammen til en liten ball og klar for å settes til heving oppdaget jeg at det stod vaniljesukker på posen med bakepulver.. En liten komplikasjon, bakepulver, vaniljesukker, begge er hvite og i samme type pose, oh well. Så det endte med at jeg måtte ødelegge den perfekte pizzadeigballen i bollen for å få tilsatt bakepulver i det hele.
etter 20 minutter og mer mel fikk jeg klemt deigen utover bakeplata og dekket den med godsaker. Tomatpure, oregano, pepper, champignon, tunfisk, reker og nok ost til at pizzaen så mer ut som en deigklump med ost enn noe annet.
I følge oppskriften skulle det holde med 20 minutter i ovnen. Jeg gav den 45 minutter og enda tror jeg den kunne fått et par minutter ekstra. Det var et par småfeil i oppskriften min, blant annet hadde jeg brukt frosne reker, så etter hvert som de tinte på pizzaen lå de og svettet ut rekevann i hele ovnen min. Dette kombinert med tunfiskkjøttet som sakte ble stekt på pizzaen gjorde at det luktet gammelt fiskegarn i leiligheten min resten av kvelden. Maritimt..

Herligheten selv. Det våte nederst i høyre hjørne er smør som mikset seg med rekevann og lakk ut..

Sjukt nok, var pizzaen faktisk ganske god, til tross for at den hadde en noe maritim smak, med en distinkt ettersmak av vanilje, var den ganske så spiselig. Men jeg tror nok at neste gang jeg skal lage pizza, kommer jeg til å følge oppskriften slavisk. Ingen flere monsterpizzaer på meg på en stund. Den satte forresten verdensrekord i uappetittlig opptreden da den kom på tallerkenen.

Ikke akkurat matkunst men med øl til gikk den glatt ned. Opptil flere biter faktisk. Øl og sult kombinert er den beste kokk.