Hvorfor du ikke skal spise gris!

Vel. Nå som ribbedagene nærmer seg og grisene skjelver av skrekk i bingen over tanken på at Jesu fødsel igjen skal feires tenkte jeg å skrive et par reflekterte små tanker om hvorfor jeg personlig syntes folk skal slutte å spise gris, og heller kanskje titte på får eller ku om man absolutt må spise kjøtt. Greit nok, kuhud stekt i stekepanne er kanskje ikke like godt som fettete bacon, men er bacon egentlig så godt? Grunnen til at du og jeg liker det er enkel kjemi, det er fett, salt og mer fett og smaksløkene vibrerer som hatifnatter i tordenvær av glede over kombinasjonen. Fra gammelt av var salt og fett livsviktig for kroppen å få i seg men nå som reglene har forandret seg over tiden og samfunnet ser ganske annerledes ut, er det virkelig
nødvendig å spise brent grisehud med salt for å oppnå lykke?
Jeg vet ikke. Men når folk klarer å kombinere majones og bacon til baconnaise er det jo et tegn på at det er del som ikke hadde klart hverdagen uten..Skremmende nok..

Det er en del gode argumenter mot å spise gris, fra gammelt av var grisens rolle på gården å spise opp skyller, avfall og rester. Grisen er en 100 kilos kompostmaskin og likner menneskekroppen i anatomi på flere sett. På 1600-1800 tallet hadde man bare 1-2 griser per gård, dette var fordi grisen var en konkurrent med mennesket når det kom til hva den spiste i forhold til oss. Grisen spiser ikke gress slik som ku og får gjør. Grisen er avhengig av havre, hvete, nøtter, rug osv osv. Lista er lang over ting grisen spiser, ting som egentlig kunne vært brukt som føde for mennesker. Store deler av den dyrkede marken i Danmark, Sverige og Norge går faktisk med til produksjon av havre og rug, ikke til mennesker men nettopp til produksjon av mat til grisen sånn at vi skal få spise den seinere. I følge den klassiske næringspyramiden i økologi er det jo bare ca 10% av den totale energien som går videre fra ett næringsnivå til det neste. Med andre ord krever det jævlig mye havre å fø opp en gris til en slaktevekt på ca 130 kilo. I en verden der folk sulter ihjel er det ikke helt rettferdig å bruke så mye resurser på grisen. Hvis man i stedenfor brukte åkermarkene til å produsere lokalprodusert mat for befolkningen i området ville det blitt billigere, og mer bærekraftig jordbruk.


Grisen produserer, som alle andre levende organismer, en stor del drivhusgasser, og dette er ikke bra for miljøet, misforstå meg rett, CO2 kan til en viss grad nyttegjøres av planter og havet har en enorm bufferkapasitet for CO2 men dette fører til en forsurning av havet og omliggende sjøområder der CO2 tas opp. Noe som igjen er skadelig for vannlevende organismer.
Jo nærmere polene man kommer jo surere blir vannet og dersom utviklingen fortsetter vil det føre til en massedød av fisk i havet om en 40 års tid. Dette vil være katastrofalt for menneskeheten. Det har skjedd tidligere, da jorden fikk høye CO2 nivåer som følge av vulkansk aktivitet og liknende og det kommer til å ta lang tid for fiskearter å tilbakekolonisere til bærekraftige nivåer. (kilde).



Et annet stort problem med grisen, og med jordbruket generelt er det ekstreme overforbruket av nitrater og fosfater. For "ikkekjemister" kan det fort oppsummeres at nitrater og fosfater er kjemiske strukturer plantene er avhengige av for å gro, på lik linje som sol og vann. Nitrater lager vi kjemisk ved å hente ut N2 fra luft men fosfater.. Det er det værre med. Og det er her det store problemet nærmer seg. Det er bare ett par land i verden som eksporterer fosfater som kan brukes i jordbruksøyenmed. De store eksportørlandene nærmer seg også sine maksgrenser og det er beregnet at i 2032 vil vi, med dagens overforbruk av fosfater nå en fosfat-peak, en grense der pr år etter det vil mengden fosfat i omløp minske. Kina og USA har allerede begynt å legge restriksjoner på eksport av fosfater som en langsiktig bevaring med tanke på eget nasjonelt jordbruk.
Så hvordan har vi kommet i denne klemma, og hvor blir det av alle fosfatene vi kaster ut på åkeren lurer du kanskje? Vel, det er enkelt. De blir tatt opp av plantene og ender i grisen, i bæsjen til grisen eller i kloakken etter oss. Og det er her det trengs en endring. For slammet fra storbyene som inneholder opptil 50% av fosfatet vi har brukt på åkrene og i matindustri spyles rett ut i havet der fosfatene er tapt. I Sverige har det begynt med biogass der slammet kjøres til store tanker der det får råtne og avgi gass som i sin tur kan brennes og brukes til varmeproduksjon. Dette er effektivt i småskala men for å være energilønnsomt må maten være lokalprodusert og slammet må utnyttes på lokal skala. Restene etter forråtningen kan heller ikke brukes som gjødsel for matproduksjon grunnet rester etter legemidler og liknende i slammet, men det kan brukes som gjødsel i energiskogsproduksjon og dermed kan store deler av fosfatene tilbakeføres til naturen og når energiskogen i sin tur brennes kan denne fosfatsrike asken brukes som gjødsel for matproduksjon. Her har Norge mye å lære av Sverige, jeg håper vi får opp øynene og satser før det er for sent. Det kan bli dyrt.

Her i Sverige ser man tendenser til mer og mer kollektivtransport, folk minsker bilbruk, forrige uke var det i media at Norge hadde gitt beskjed om at olje og gasseksport til Sverige ville minske etter 2050 som følge av reduksjon i produksjon. Det er derfor en langsiktig satsning det er snakk om, jeg tror ikke vi kommer til å finne noen vidunderenergikilde som skal ta over etter olje, men en kombinasjon av "grønn" kraft, som vind, vann, bølge, biogass og solceller er satsningsområder inntil late fysikere kan få ut fingern og knekke den kalde fusjonsgåten.


Så, hvilke andre negative sider kan jeg tenke meg det er ved å spise gris, vel, grisen kan ha trikiner i kjøttet dersom det er fra kontinentet, mesteparten av kjøttet her i Skandinavia er stort sett reint fra denslags men det forekommer. For de uinvidde, trikiner er muskelparasitter som kan overføres fra gris til menneske om vi spiser grisen, for eksempel ved å spise understekt kjøtt. Trikinene finner så en fin muskel i menneskekroppen der de lager en cyste og sitter og koser seg og vokser og spiser og ødelegger vev. Det er ikke ofte det forekommer trikiner men det kommer til å skje oftere fremover nå som vintrene blir mildere og svekkede villsvin fra Europa vil kunne trekke nordover. I Danmarks og Sveriges villsvinstammer finns det trikiner.
Grisekjøtt er også rødt kjøtt, noe som er hardere for tarmene å bearbeide og kan gi økt risk for tykktarmkreft.

Kjøttkonsumsjonen har bare økt i den vestlige verden de siste 100 årene og vi har fysiologisk sett ingen større positiv effekt på kroppene våre i forhold til å spise et mer variert kosthold. Mennesker er lagd for et variert kosthold, sånn som samfunnet er nå der kjøttet er hoveddelen av måltidet er en feilaktig og markedsskapt utvikling. At kjøtt er billigere enn grønnsaker er et faresignal.

Så ja, dersom folk vil bidra til en bedre verden, det krever ikke mye, men spis mindre kjøtt, spis kjøtt 2-3 dager i uka, og når dere gjør det, velg får eller ku fremfor grisen.