Første kveld tilbake i Lund, tanker om studier og livet.

Det er rart, når man sitter aleine i en stille leilighet begynner tankene å vandre. Hva er meningen med livet? Hva vil jeg jobbe med og hvor vil jeg leve? hva skjer med kjærligheten om 5 år? Og hva er egentlig det grønne bakerst i kjøleskapet? Spørsmålene er mange og svarene er få akkurat nå, jeg er ikke den første som har spurt meg selv disse spørsmålene og blir garantert ikke den siste studenten med nerver for hva fremtiden vil bringe.

Jeg skal jo skrive min bachelor til våren og sånn som ting er nå ser det ikke ut til å bli den største krisen, jeg har fått litt informasjon om hvordan og når i hvertfall så får jeg sørge for å whine litt til studierådgivere, studierektorer og professorer til jeg finner en spennende oppgave og noen som vil ta meg under sin ving. Tatt i betrakning at jeg ikke skal begynne før i slutten av mars er det jo greit at jeg har begynt å planlegge nå så jeg ikke må panikkfikse ting siste uka som vanlig. Det skal jo sies, jeg har fått ordnet mye rart på kort tid tidligere men oppgaver og avgjørelser som kan potensielt avgjøre hva jeg gjør med resten av mitt liv kan være greit å tenke litt gjennom. Sånn som ting er nå ser det jo ut til at jeg kan ende opp med å skrive om mine kjære lakselus eventuelt om noen andre parasitter. Skulle vært kult å skrive en oppgave på hvilke parasittarter vi kan forvente oss å se spredning av nordover som følge av klimaforandringer. Hvordan de vil påvirke naturlig balanse osv. Skjønt, kan bli en stor oppgave å ta for seg på 4 ukers datainnsamling og bearbeiding. Kanskje heller master eller doktornivå. Men tankene er jo lov å tenke.

Apropos masteroppgaver, det er jo snart tid for å søke denslags også. Jeg vet faktisk ikke hva jeg vil bruke livet mitt til eller hva jeg vil spesialisere meg mot, virker som de fleste andre har ett felt de syntes er utrolig spennende mens jeg, jeg er mer av typen som syntes at alt er litt spennende. Av masteroppgaver jeg kikker på i lund er det evolutionär zooekologi eller molekylär ekologogi som virker som de to alternativene jeg kunne tenkt meg å hoppe på. Zooekologi er jo drit kult, kikke på hvordan arter har utviklet seg over tiden, problemet er at arbeidsmarkedet er ekstremt trangt for studenter som tar den retningen og jeg vet man skal velge det hjertet sier og ikke tenke på fremtidig jobb men jeg klarer ikke overbevise meg selv om at det å skrive en master i zooekologi er verdt det. Ja det er kult, men forskningsposisjoner i sinnesbiologi og zooekologi sitter høyt på strå, ofte må man være villig til å yte det ytterste og ofre mer enn de andre og ha best karakterer, og jeg tror ikke jeg har noen av de egenskapene egentlig så.
Molekylär ekologi virker derimot riktig kul, sikkert sjukt mye jobb men genetiske analyser og ta blodprøver av fugleflokker for å se hvordan de sprer seg i Europa og liknende, det virker jo ganske kult. Lettere å få jobb med den innrettingen også tror jeg. Jo, jeg tror nok, at hvis jeg skal skrive min master her i lund blir det med molekylær innrettning. Får kikke mer på info om de to masterveiene i morgen.
Ellers har jeg jo kikket på Tromsø, arktisk ekologi og evolusjon. kan være fett. Skal sende mail og skaffe litt mer info seinere i uka tror jeg. Det er sprøtt hvor lite informasjon de forskjellige universitetene har om sine masterlinjer egentlig. Oslo for eksempel, oppsummerer sin master i ekologi at det er en teoretisk master som tar for seg samspill i naturen... Hallo.. Det sier svært lite egentlig, hva med å legge ut en oversikt over kurser som inngår og litt liknende..

Jeg lurer også på å ta pedagogikk et år sånn at jeg kan jobbe som biologilærer på videregående etter eventuell master om jeg ikke finner noen annen jobb. Jeg liker jo å undervise og forklare ting og jeg har fått vite jeg har karisma som Joseph Goebbels når det kommer til å snakke om noe jeg er engasjert om. Spørsmålet er bare om det er noe jeg vil gjøre resten av livet eller om jeg vil nå noe mer, forskning er jo kult, kanskje ta en master først og forske litt eller jobbe med noe og så kan man heller undervise seinere dersom jeg fremdeles føler for det?
Shit jeg hater å være voksen! Peter Pan hadde en sweet deal med det å kunne dra til eventyrøya og være barn igjen. Og han kunne fly på toppen av det hele...

Sjalu!

Ellers kan jeg jo uttrykke litt eder og galle over lånekassens saksbehandlingstid, det er ikke det at jeg er så misfornøyd med folket der men jeg svingte innom nettsiden deres i dag og så at forventet behandlingstid av min søknad om støtte for vårsemesteret skulle ta ca 5 uker å godkjenne... Det er godt å se de ikke jobber på seg yrkesnevroser og stresskader der inne i hvertfall. 5 uker for å stemple ok på et par papirer er drøyt. Særlig med tanke på at meg selv og en god del andre studenter knapt har råd til nuddelvann og suketter til middag for tiden. Kjære lånekassen, hør min bønn, vennligst kutt ned på kaffedrikk)tiden slik at vi studenter der ute i verden slipper å ty til desperate metoder for å få inn penger (jeg tenker da såklart på kidnapping av pudler mot løsepenger eller liknende).

Suketter, en viktig hovedbestanddel i studentekosten.

Ellers, er vel ting mer eller mindre bra. Lisa og jeg var i Norge et par dager etter nyttårsaften, vi fikk lekt litt i snøen, gått tur i kulda, stått på skøyter og Lisa fikk oppleve norsk sprengkulde på nært hold. Det var veldig fint å få litt kjærestetid sammen, jeg tror vi hadde behov for det, begge to. Avstandsforhold mellom Island og Sverige er tøft og det krever en del tid og arbeid å finne tilbake i gamle toner. Får håpe tiden vi får her i Sverige blir like bra frem til hun skal tilbake til Island. Kommunikasjon og tid is the shit.

Nå har jeg kokt meg enda en kopp te, nr 3 for i dag, lenge siden jeg har hatt tilgang til alle rare tetypene mine så har litt fråtsegilde i tesmaker i kveld for å ta igjen for all teen jeg ikke har drukket i juleferien. Tjohoo