Ok, liten oppdatering på hvordan prosjektet går er vel på sin plass. I dag har jeg hatt fri fra feltet og det har vært nydelig. Sov til 7, sov lur igjen seinere på dagen, drakk øl med Thale i sola og rett og slett bare satt pris på fridagen etter alle kunstens regler.
I morgen derimot skal vi ut igjen til Revinge og fortsette vaksinering og arbeid på fuglene. Blir spennende å se hvor langt de har kommet i bygging av rede og eventuell egglegging.
Så, hvordan har det gått til nå? Vel, så langt har jeg holdt på å falle ned fra trær, blitt jagd av soldater, dusjet en professor i fugleblod, fått fuglelopper og stukket meg til blods på brukte sprøytespisser. Om jeg overlever denne våren har jeg nok brukt opp større deler av flakskvota mi men det er jeg ganske så fornøyd med.
Men for å begynne fra begynnelsen, hvordan kan det ha seg at vi opptil flere ganger holder på å falle ned fra trær lurer du kanskje? Vel det har seg så, at fellene vi setter opp på redeboksene for å fange fuglene er ikke helt optimalisert. Blant annet er det mange av boksene som henger ganske så utilgjengelig til på trærne, og at det er vanskeligere å få åpnet de enn det er å få penger ut av NOKAS.. Det krever derfor en hel del akrobatisk finesse for å få rigget fellene effektivt nok til å klare å fange fuglene. Jeg bidrar flittig med banneord og kjeft til både fugler, feller, bokser og fandens oldemor i løpet av prosjektets gang. Heldigvis har jeg min fancy lue som jeg fikk av Olai til jul. Kuleste lua på Revinge hed. Får i hvertfall en del blikk av soldatene som kjører forbi halv 6 på morgenen.
Faen!
Omtrent så skjeiv er stigen.. Så, når vi til slutt får fanget inn fuglene, (det er ikke lett for når de først er fanget inne i kassene
er de sinte som pitbullteriere på amfetamin), venter vaksinering, ringmerking og målinger. I og for seg greit så lenge de ikke biter og klorer for mye. Vi vil jo ikke skade de men for fuglene er det jo en kamp på liv og død så får de tak med nebbene biter de. Særlig sexy å sette nebbet i er den myke huden på siden av neglene..Mickes hender ser ut som han har fisket etter smågodt i bunnen av en blender og mine tomler har også fått gjennomgå som tyggeleker opptil flere ganger.
Revinge hed er, i tillegg til å være en svær lekegrind for biologer, også øvingsfelt for det svenske forsvaret. Vi har sett noen soldater her og der men det har ikke vært noe større problem, ikke før i går. Midt i vaksineringen av en innfanget fugl kom det en beltevogn kjørende og vi fikk beskjed om at innen kort tid ville et mekanisert kompani komme direkte gjennom området vi var i og at de ville skyte.. Hurra. Så vi måtte evakuere pronto. Det å holde orden på alt utstyret til vanlig er en utfordring men når alt panikkpakkes i bilen sammen med en sint pipp som hopper rundt i fotbrønnen kan det lett bli kaos. Det var også samme fuglen jeg skulle prøve å dra blodprøve på.
500 meter borte på veien stoppet vi bilene igjen for å ta blodprøve av pippen. Jeg satt i passasjersetet foran og professoren satt og holdt fuglen, blodet skulle tas ved å stikke hull på hovedåren i vingen og tappes med kappilær rør. Så enkelt det høres ut. Vel, jeg tok kanylen og stakk hull på blodåren, og det kom blod.. Mye mer blod enn jeg trodde det skulle komme, og på toppen av det hele følte fuglen for å flakse litt, noe som førte til at interiør i bilen, oss inkludert fikk en finperlet dusj av bloddråper.
Etter en kjapp vask og lunch på Stensoffa (forskningsstasjonen), var det ut igjen i feltet og fortsette leken. Det skjedde ikke så mye kul etter lunch, annet enn at jeg fikk fuglelopper... De kan ikke leve på oss mennesker så de dør etter en dag eller 2. Det de derimot kan gjøre, er å bite, noe helt jævlig. Så nå sitter jeg her, med 19 bitt spredd fint over kroppen. Nedre del av ryggen min ser ut som noen har skutt meg med hagle. Sexy.
Vi bytter blod mot lopper ok?Men soloppgangene på Revinge gjør det hele verdt det om ikke annet.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar