Å blogge på et rullende tog

Er som å drite knestående på et skip i bølger. Det er mye å holde styr på. Det å balansere energien mellom å beskytte den forsvarsløse samlingen av boksershortser og utgåtte sokker i bagasjen mot andre potensielt tyvaktige passasjerer, samtidig som den nedre delen av ryggen min får massasje i form av taktfaste dunk av barnesko i størrelse 34 fra ADHD barnet i setet bak meg er virkelig utfordrende.

For å gjøre det hele enda litt mer festlig balanserer har jeg en laptop varm nok til å steke egg på liggende i fanget, noe som nok effektivt sikrer at jeg aldri kommer til å kunne få barn da det er vitenskapelig bevist at de to farligste tingene for manns-egg i vår tidsalder er overoppheting i form av barnebleier når man er liten, pc i fanget når du er stor, og ellers en dugelig plassert fotballsko.

ved min side har jeg også en kopp kokende cappuchino uten plastlokk stående på plastbordet over nabosetet. Det står i en liten uthulning i bordet. Om uthulningen virkelig er planlagt fra NSBs side eller det rett og slett er tyngdekraften som har fått en del av bordet til å kollapse en liten millimeter vites ikke. Tatt i betraktning hvordan norsk skinnestandard er, kunne de kanskje kostet på seg å ha et hull man kunne plassere koppen i, uten å sitte med angsten i halsen over den potensielle ulykken som kommer til å hende om Klatremus har lagt ei nøtt på skinnegangen. Jeg er overbevist om at NSB har planlagt dette og har kameraer og akkurat nå sitter på hovedbanekontoret og bare venter på å se kaffekoppen min dra en Sputnik gjennom vogna mens den lykkelig dusjer de andre passasjerene i en herlig kombinasjon av kokepunktsvarm billigkaffe utspedd med melkepulver. NSBs funniest homevideos here I come..
Så nå sitter jeg nå her på vei tilbake til Sverige, falukorven og folkölets land! I og med at jeg ikke har fått noe særlig jobbvakter neste uke drar jeg en svipptur på ned til Lund for å hilse på Lisa (kjæreste), Thale (søstra mi), og diverse kompiser som måtte være uheldige nok å være i Lund. Skal bli veldig fint å se igjen Lisa, rart med det men vi har allerede vært fra hverandre 1 mnd denne sommeren. Avstand er ikke så ille når jeg er hjemme i Norge og har ting å gjøre hele tiden, men glad hun ikke skal til Zambia til høsten.
Hah fantastisk batteritid på denne laptopen. Har hatt den på 25 minutter kanskje og nå begynner den å skrike om at batteriet snart er tomt.. Imponerende. Bra det er gratis strøm på bussen så jeg kan få ladet den der og sett litt film nedover. Skrekken ville jo vært å ende i et bussete uten strøm. Riktignok har jeg bok også men det er grenser for hvor lenge selv jeg klarer å interessere meg for fiktiv ”actionmann-action” med en helt som konsekvent ler av alle farer og tydeligvis har en mutasjon som gjør alle kvinner i nærheten til hjelpeløse lett tilbakestående nymfomane.
I skrivende stund har nå 2 andre tekopper tatt til vingene her i vognen, til stor glede for ADHD barnet i setet bak meg, og til noe misnøye for oss andre da det nå lukter en kombinasjon av gammel togvogn, støv og søtlig frukt i hele den solvarme vognen. Min holder seg stødig på plass da jeg har forankret den til underlaget med juicy fruit tyggis. Ingeniørkunst av høyeste klasse.
Men nuh er det nå enda bare 2 timer til så er jeg i Oslo, en stygg by i mine øyne men like fullt et knutepunkt for alle busser og tog. Det er ganske festlig hvordan plata utenfor Oslo S er noe av det første som møter utenlandske turister. Flere horer enn i gamle Roma og mer narko pr kvadratmeter enn en gjennomsnittlig Rolling Stones konsert er hva folk flest forbinder med Oslo. Ikke tror jeg byen blir kvitt sitt noe snuskete rykte med det første heller.
Jeg vil ikke bo i noen storby når jeg blir ferdig med studiene. Jeg kunne tenke meg å bo litt oppover i Telemark for eksempel. Siljan og liknende er ikke så dumt som folk flest vil ha det til. Det er egentlig kort vei ned til byene, det er store friarealer med skog og mark rundt man kan gå i og oppleve. Huspriser er lavere og man har mer privatliv. Jepp Det har sine fordeler å bo litt utenfor smørøyet.

Jøss! Utenfor vinduet på toget nå er det en rapsåker på vei opp, ikke særlig høy, maks 45-50 cm, sjukt å tenke på at man må tilbake til tidlig april for å finne like små planter nede i Sverige. Tydeligvis vært en kaldere og lengre vår her oppe.
Men over til noe helt annet, nemmelig at Thale har flyttet til Sverige og hvor happy jeg er for det! Det skal bli skikkelig mys å kunne dra på middagsbesøk til storesøster av og til, ta fredagspils og sikkert få gjort unna et par vandringsturer i skog og mark utover høsten, særlig fint er det jo å ligge i teltet og høre på regndråpene som trommer på teltduken etter en lang dags marsj.
Gnagsår og vannblemmer tjoho!
Apropos gnagsår, nå er det jo ikke så lenge til jeg skal lese den ultimate sommerkursen heller. Skal bli spennende å se hvordan det blir. Jeg er for så vidt litt skeptisk og.. Skal bli fint å dra opp i fjellet men stort sett alle jeg skal med er ”arts-nerder” som kan ganske så mye mer enn meg. Jeg husker knapt de latinske grupperingene eller noe. Får håpe nivået blir levelig rett og slett. Uansett blir det nok en fet tur med mye humor, myggdasking og banning over små ubestemmelige blomsterjævler som står og ler av oss. Husker med gru en liten nellikjævel fra floristiken..
På jobb tidligere i sommer hadde vi en skummel mann innom jobben og jeg tror jeg så han igjen i går. Vi kaller han bare for hår-mannen.. Gro, en av jentene jeg jobber med er naturlig blond. Ikke blond som i dum blond men virkelig blondt hår.. Uansett. Hun var den første som møtte hår-mannen, og vel grunnen til at han kalles det. Han var en litt eldre kar, 45-55, litt overvektig med tykke brilleglass. Da hun spurte om det var noe spesielt han lette etter så begynte han å spørre om hun var naturlig blondine, og når hun svarte ja så brukte han den bedre delen av 2 minutter til å lovprise det blonde håret hennes. Da hun trakk seg litt unna, fulgte han etter og tok på håret hennes.. Han var spesiell. Alt man ser i en liten sportsbutikk.. I fjor, ketsjup gutten, i år, hår-mannen.

Så, det var bloggingen fra toget. Mer følger fra bussen. Vi er en lystig gjeng som har syv timer sammen foran oss. Bound to be at galskap kommer til å skje. Jeg gleder meg..