sommerferie!

Shit hvor lenge siden det er sist jeg var innom her. Det har virkelig vært en travel vår med altfor mye som har skjedd til at jeg har hatt tid og eller overskudd til å blogge noe særlig.
Trist nok, det er en fin måte å huske alt det positive og negative som har skjedd i løpet av tiden.

Blant opplevelser som kan være verdt å nevne denne våren er nærkontakt med villsvin (både små og store), studier og studienerver (no phun), sporadisk jobbsøkende etter at min forrige arbeidsplass dro en Brutus-Caesar på meg og backstabbet meg grundig i mai med beskjeden at jeg ikke fikk noe særlig fast jobb der i sommer.

Kulting på svensk. Søt nå men om 130 kilo er han litt skumlere.

Men tilbake til hele sommerjobbdiskusjonsaken. Det var jo en spennende beskjed å få høre at man gikk fra å tro at man hadde jobb og alt var i boks for sommeren til å ende på arbeidsmarkedet sånn helt uventet. Heldigvis fikk jeg snekret sammen en 30+ jobbsøknader så det tok ikke så lang tid å få funnet ny jobb for sommeren. Jeg jobber nå som pleier/vakt på skjermet avdeling på sykehuset og sinnsykt nok, trives jeg. Ja det er bæsj, oppkast, tårer, latter, triste sjebner og glade øyeblikk og det jeg har opplevd til nå på jobben er tøffere psykisk enn noe jeg har vært borti på andre jobber men samtidig, samtidig så er folkene jeg jobber med og pasientene vi tar vare på så bra folk at det er en kjempemotivator for å ville gjøre en god jobb og hjelpe til. Det er en helt ny uvant situasjon men jeg tror det kan bli en bra sommer. Lønna er bedre enn hva jeg har hatt tidligere også så sånn sett så er det vel stort sett en vinn vinn situasjon for meg kjennes det som.

Såh hvordan er det å være hjemme igjen i Porsgrunn? Vel det er bra! Det kjennes rart å se igjen gamle kjente, byen har ikke forandret seg så mye, og selv om vi nå har et sommervær så dårlig at eierne av solarium og prozacprodusenter high-fiver hverandre etter hver værmelding er det bra å være her. Småpene 14 varmegrader og regn er ikke feil det heller så lenge man har en god bok og jeg njuter av dagen for det den er. Pappa og jeg har fått dratt ut syklene og begynt hardkjøret gatelangs, sommerformen er på vei tilbake og det er få ting som sier sommer som bankende smerter i underlivet etter en 2 timers sykkeltur sittende på et steinhardt sykkelsete.
Det må jo være tegn på hjerneskade når man er fornøyd etter en lengre tur der legg og lårmuskler kjennes som de har blitt banket med balltre og pungen minner mest om en eikenøtt!
I det minste er vi ikke aleine. Sykkelsporten har tydeligvis tatt seg opp med årene her, for ikke mange år siden var vi stort sett aleine langs veiene, nå er det stadig andre som kjører forbi. Hyggelig egentlig. Jeg planlegger å få lurt fattern opp og ut i naturen seinere i sommer om bare regnet slutter så. Sånn ca som dette bildet ser bra ut.

Riktignok ikke oss men det kommer..

Såh da var man igang med bloggen igjen, får se om jeg klarer å ha litt kortere intervaller fremover enn 6 mnd mellom hvert innlegg :P